Redigerer Gullsjakal (avsnitt)

== Utbredelse ==
Gullsjakalen har størst utbredelse av de tre sjakalartene. [[Paleontologi]]ske data antyder at arten ikke fantes i [[Europa]] under [[pleistocen]], og at den mest sannsynlig koloniserte dette kontinentet under tidlig [[holocen]].<ref name="Trouwborst2015" />

Arten finnes i hovedsak i [[Eurasia]], tidligere fra [[Italia]] via [[Balkan]] og [[Tyrkia]] i vest, via [[Midtøsten]] og østover til [[India]], [[Myanmar|Burma]] og [[Thailand]] i øst. I Afrika er utbredelsen usikker, etter at gullsjakal og gullulv ble delt i to selvstendige arter. Gullsjakalen kan imidlertid finnes i det nordligste Afrika, i landområdene nord for [[Sahara]]. Dette er imidlertid ikke bekreftet.

Hvor tallrike de ulike populasjonene er vet ingen, men totalbestanden er økende. På det indiske subkontinentet anslo forskere i [[2004]] at arten talte omkring {{nowrap|80 000}} individer,<ref name="Jhala&Moehlman2008" /> mens den europeiske populasjonen i 2016 ble estimert til omkring {{nowrap|70 000}} individer.<ref name="Hoffmann ''et al.'' (2018)"/>

Gullsjakalen står oppført på [[CITES]] liste III i India.<ref name="Jhala&Moehlman2008" />  Det er ellers kjent at den er nasjonalt beskyttet i [[Albania]], Tyskland, Italia, [[Nord-Makedonia]], Polen og Sveits.<ref name="Trouwborst2015" />

=== Utbredelsen ekspanderer ===
I senere år har forskerne registrert at europeisk gullsjakal er i ferd med å ekspandere utbredelsesområdet sitt. Dette er den fysisk største av underartene,<ref name="Castelló (2018)"/> men den veier allikevel ikke mer enn cirka {{nowrap|6,5–13 kg}} (hannen typisk {{nowrap|10–13 kg}}, tispen cirka {{nowrap|6,5–7,8 kg}}).<ref name="Castelló (2018)"/> Først i en bølge på 1950-tallet, deretter i en ny bølge på 1980-tallet. Siden har ekspansjonen fortsatt nordover og vestover i Europa. Arten er blant annet registrert i [[Sveits]], [[Tyskland]], [[Polen]], nord i [[Ukraina]], [[Belarus]] og i [[Baltikum]] ([[Estland]] (2015), [[Latvia]] (2013), og [[Litauen]] (2011)). Genetiske studier av sjakaler på Baltikum avslører en opprinnelse fra både [[Kaukasus]] og det sørøstre Europa, noe som styrker teoriene om naturlig spredning.<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Finske forskere antar, at det bare er et tidsspørsmål før arten inntar [[Finland]], trolig via [[Karelen]].<ref name="Hiisivuori (2016)"/> Det hevdes dessuten at den kan klare å ta seg til [[Sverige]] via Danmark.<ref name="Banea (2015)"/> Om arten etablerer seg i Finland ligger også veien åpen til Sverige og [[Norge]].

I september 2019 og juli 2020 ble gullsjakal dokumentert i Norge med bilder tatt ved [[Lakselv]] i Finnmark.<ref name="Linnell, Odden & Kindberg (2021)"/><ref name="Henriksen (2021)"/> I september 2015 ble en død gullsjakal funnet i [[Jylland]] i [[Danmark]].<ref name="Bjørn-Hansen (2015)"/> Naturfotografen Carsten Clausen fotograferte dessuten gullsjakal ved [[Lille Vildmose]] i [[Himmerland]] på [[Vendsyssel-Thy|Nord-Jylland]] sommeren 2016.<ref name="Ritzau (2016)"/> Tidlig samme året ble det også registrert gullsjakal i [[Veluwe]] naturreservat i [[Nederland]], og året etter ble arten også observert i [[Haute-Savoie]] i [[Frankrike]].<ref name="Hoffmann ''et al.'' (2018)"/> 26. juli 2019 melder [[Yle|Svenska Yle]] at en gullsjakal har blitt observert og fotografert (av Jarmo Korhonen fra [[Kuopio]]) i [[Rautavaara]] i det sentrale Finland.<ref name="Fortelius (2019)"/> Hendelsen ble først rapportert av avisen [[Karjalainen]] i [[Joensuu]] den 25. juli.<ref name="Koistinen (2019)"/> Bildet ble sendt til [[Naturresursinstitutet]] (Luke), som bekrefter at det er en gullsjakal. Forskerne tror det kan være samme dyr som tidligere ble observert i [[Eno]].<ref name="Fortelius (2019)"/>

=== Beskyttelse ===
Det er uklart hvor stor utbredelse arten kan ha hatt tidligere, men arter som sprer seg naturlig er per definisjon ikke [[fremmed art|fremmed arter]].<ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Gullsjakalen beskyttes derfor automatisk av både [[Habitatdirektivet|EUs habitatdirektiv]] (Annex V) og [[Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder|Bernkonvensjonen]], selv om den ikke tidligere fantes i disse nye områdene.<ref name="Trouwborst2015"/><ref name="Rutkowski ''et al.'' (2015)"/> Det betyr at arten også vil være beskyttet om den tar seg til Sverige, selv om den er aldri så uønsket. Det er imidlertid uklart om norske myndigheter vil føle seg like bundet, siden Bernkonvensjonen (som Norge har ratifisert) ikke har like sterke føringer som EUs habitatdirektiv. Seniorrådgiver i [[Miljødirektoratet]], Erik Lund, har ytret ønske om å skyte individet som dukket opp i Lakselv, men seniorforsker ved [[Norsk institutt for naturforskning]] (NINA), John Linnell, mener det ligger mye symbolikk bak det å skulle automatisk felle en ny art på autopilot når den dukker opp og at forvaltningen burde ta en nærmere kikk på sin praksis omkring dette spørsmålet.<ref name="Henriksen (2021)"/>

Miljødirektoratet slår den 14. november 2022 fast at «Gullsjakal er ikke en fremmed art i Norge, og er ikke tillatt å felle uten spesiell tillatelse fra miljømyndighetene».<ref name="Miljødirektoratet (2022-11-14)"/> Dette skyldes at arten har innvandret naturlig og uten hjelp av noe slag.