Redigerer Gullivers reiser (avsnitt)

=== Del I: Reisen til Lilleputt ===
[[Fil:CC No 16 Gullivers Travels.jpg|thumb|''Gullivers reiser'', særlig reisen til Lilleputt, har kommet i en mengde versjoner, både som bøker, tegneserier og filmer. Denne [[tegneserie]]n ble utgitt i [[1943]] i en forløper til serien [[Illustrerte klassikere]].]]
[[Fil:Gullivers travels1939.ogg|thumb|Fra [[Max Fleischer|Max og Dave Fleischer]]s [[tegnefilm]] ''Gulliver's travels'' fra 1939. Den satiriske samfunnskritikken i den opprinnelige romanen er fullstendig fraværende i denne humoristiske familiefilmen.]]

[[4. mai]] [[1699]] &ndash; [[13. april]] [[1702]]

Boken begynner med et kort forord hvor Gulliver, i tråd med bøkenes stil på den tiden, gir et kortfattet sammendrag av sin livshistorie i forkant av reisene.

På sin første reise blir Gulliver skylt i land etter et skipsforlis, hvorpå han våkner som fange hos et folkeslag som er én tolvtedel av størrelsen på normale mennesker (15 cm høye), som er innbyggere i de rivaliserende nabolandene [[Lilleputt]] og [[Blefuscu]]. Etter å ha forsikret dem om sin gode oppførsel, blir han tildelt et bosted i Lilleputt og blir en favoritt ved hoffet. Her følger Gullivers observasjoner av hoffet i Lilleputt, som er et forsøk på å satirisere hoffet til [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] (Konge av Storbritannia da boken ble skrevet). Gulliver hjelper lilleputtene med å tie deres naboer, blefuskuene (ved å stjele flåten deres). Derimot nekter han å gjøre landet til et område av Lilleputt, til kongens og hoffets store misnøye. Gulliver siktes for forræderi og dømmes til blinding. Med hjelp fra en hjelpsom venn klarer Gulliver å flykte til Blefuscu, hvor han oppdager og tar kontroll over en forlatt båt. Han seiler ut mot havet, til han blir funnet og reddet av et forbipasserende skip og fraktet hjem. Striden mellom lilleputtene og blefuskuene skal representere striden mellom England og Frankrike, mens årsaken til krigen tar sikte etter å satirisere feiden mellom katolikker og protestanter, på temaer som Swift kan ha ansett som trivielle.