Redigerer Gullalderen (avsnitt)

==Arkadia==
[[Fil:Nicolas Poussin - Et in Arcadia ego (deuxième version).jpg|thumb|right|[[Nicolas Poussin]]s maleri av gjetere som finner en gravplass med inskripsjonen '' Et in Arcadia ego'' (også jeg (Døden) er i Arkadia)]]
Allerede i [[klassisk tid]] ble dukket det opp en tradisjon som forbandt Gullalderen med [[Arkadia]], et fattig jordbruksområde der gjeterne den gang fortsatt delvis livnærte seg av eikenøtter. Dette ble sett på som et tegn på at folket der fortsatt levde etter Gullalderens idealer, uten det [[hovmod]] og [[grådighet]] som hadde rammet andre deler av Hellas. I henhold til klassisk mytologi hadde også her [[Pan (mytologi)|Pan]] sitt tilholdssted mellom [[Poppelslekten|poplene]] på fjellet ''Maenalus''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Henisch, Bridget Ann|tittel=The medieval calendar year|utgivelsesår=1999|forlag=Pennsylvania State University Press|utgivelsessted=University Park, Pa.|utgave=andre opplag.|isbn=0-271-01904-2}}</ref> Også de [[Romerriket|romerske]] poetene Ovid og [[Vergil]] som skrev i det første århundret etter vår tidsregning, identifiserte Gullalderen med et [[idyll]]isert Arkadia.<ref>Lovejoy, A.O. (1984): The Supposed Primitivism of Rousseau's Discourse on Inequality, i ''Essays in the History of Ideas'' (Baltimore: Johns Hopkins Press, (nyopptrykk 1960)</ref>

Andre steder har også vært forbundet med Gullalderen. Den greske poeten [[Theokrit fra Syrakus|Theokrit]], som skrev i [[Alexandria]] på 200-tallet f.Kr brukte de grønne skogene på [[Sicilia]] der han selv hadde vokst opp som setting for en idyllisk pastoral gullalder. I den første scenen lærer Theocritus' hovedperson, gjeteren ''Dafnis'' å spille [[panfløyte]] av guden Pan selv.<ref>«Daphnis» i: ''The Oxford Companion to Classical Literature''. Redigert av M. C. Howatson. Oxford University Press Inc. Oxford Reference Online. Oxford University Press.</ref> Tradisjonen med å knytte Gullalderen og Arkadia til barndommens rike har fortsatt opp til vår tid, i for eksempel [[Charles Frazier]]s sterkt allegoriske ''Cold Mountain'' ([[Cold Mountain|filmatisert i 2003]]) der hovedpersonen identifiserer Gullaladeren med sin egen barndom.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=“The Metal Face of the Age”: Hesiod, Virgil, and the Iron Age on Cold Mountain|publikasjon=International Journal of the Classical Tradition|utgivelsesår=2012|bind=17|nummer=2|side=244–256|doi=10.1007/s12138-010-0186-3|url=http://works.bepress.com/cgi/viewcontent.cgi?filename=0&article=1003&context=emily_mcdermott&type=additional&sei-redir=1&referer=http%3A%2F%2Fwww.google.no%2Furl%3Fsa%3Dt%26rct%3Dj%26q%3Dovid%2520golden%2520age%2520hunter%2520gatherer%26source%3Dweb%26cd%3D15%26ved%3D0CD4QFjAEOAo%26url%3Dhttp%253A%252F%252Fworks.bepress.com%252Fcgi%252Fviewcontent.cgi%253Ffilename%253D0%2526article%253D1003%2526context%253Demily_mcdermott%2526type%253Dadditional%26ei%3DOpePULWAJPT64QTPgoDYBg%26usg%3DAFQjCNHfT6sLsmBEp5W-_LMj4zdcX77LMQ%26cad%3Drjt#search=%22ovid%20golden%20age%20hunter%20gatherer%22|besøksdato=2013-02-28|etternavn=McDermott|fornavn=Emily A.}}</ref>