Redigerer Gulen (avsnitt)

== Geografi og naturforhold ==
{{Utdypende|Gulens geografi}}

Gulen består av 1&nbsp;500 øyer, holmer, skjær og mange små kryssende dalfører på fastlandet. Kommunen omfatter dels småkupert og trefattige [[strandflaten|strandflate]]r, dels av fjordlandskap med mer fruktbart morenejordbruk og fjell innenfor.

Kommunen er avgrenset av [[Sognefjorden]] i nord, [[Nordsjøen]] i vest, [[Fensfjorden]] i sør og fjellene i [[Stølsheimen]] i øst. Det høyeste punktet er [[Svadfjellet]] 878 moh. De største øyene er [[Sandøyna]], [[Hisarøyna]], [[Byrknesøyna]], [[Mjømna]] og [[Hille (Gulen)|Hille]]. Det er fem lengre fjorder i kommunen: [[Risnefjorden]] (arm av Sognefjorden), [[Gulafjorden]] som deler seg i [[Nordgulfjorden]], [[Austgulfjorden]] og [[Eidsfjorden (Gulen)|Eidsfjorden]].

Gulens geologi er ensformig, hele kommunen består av om lag 1,5 milliarder år gammel proterozoisk [[gneis]] i [[grunnfjell]]skjoldet. Området ble berørt under [[den kaledonske fjellkjedefolding]]en men ligger like utenfor den egentlige Kaledonske fjellkjeden (nabokommunene i sør og sørvest ligger innenfor). Kun helt i sørvest er det noen småøyer med kaledonsk berggrunn, blant disse finner vi [[Røytinga]] som – i likhet med [[Solund]] – er bygd opp av [[sandstein]] og [[Konglomerat (geologi)|konglomerat]] fra [[devon (geologi)|devontiden]]. 
Det er et gneisbrudd på Halsvik i sør som utnyttes kommersielt av [[Halsvik Aggregates AS]] i [[Sløvåg]]. Gneisen går for det meste til eksport til [[Europa]]. Gneis herfra har også vært levert til [[Ormen Lange-feltet|Ormen Lange]]-prosjektet.

Kvartærgeologisk finnes en verneverdig lokalitet i Gulen. [[Israndavsetning]]en [[Raet]], som også kalles hovedtrinnet, går gjennom [[Ånneland]] på Sandøyna, og området er beskrevet som verneverdig i [[kvartærgeologi]]sk sammenheng.<ref>https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=321&searchText=lars%20erikstad%20isrand Israndlinjer i Norden. København 1998</ref>

Dyrelivet er vestlandsk med blant annet [[hjort]], [[rødrev]], [[røyskatt]], [[mår]], [[mink]], [[ekorn]], [[snømus]], [[markmus]], [[lemen]] og [[hare]]. I havet kan man treffe på [[steinkobbe]], [[havert]], [[vågehval]], [[seihval]], [[finnhval]], [[knølhval]], [[nise]], [[kvitskjeving]] og [[grindhval]].

Bestanden av [[havørn]] har tatt seg opp også i Gulen, som så mange andre steder langs kysten. Det er store kolonier av [[sjøfugl]] i området, men sjøfuglbestanden blir sterkt negativt påvirket av fisket etter [[tobis]] i Nordsjøen. Tobisfiske har gitt lavmål i hekkebestandene både i 2004 og på ny i 2009.<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/14-2009_Sj%C3%B8fuglteljingar_i_Sogn_og_Fjordane_i_2009-1_IvTVE.pdf.file Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}} – Fylkesmannen 2009. ISBN 978-82-92777-17-6, side 7.</ref> Blant artene finner vi flere typer [[måke]], [[svartand]], [[siland]], [[brunnakke]], [[ærfugl]], [[grågås]] og noe mere sjeldent [[rødnebbterne]], [[strandsnipe]], [[toppskarv]] og unntaksvis [[teist]] og [[hubro]].<ref>[http://sognogfjordane.miljostatus.no/14-2009_Sj%C3%B8fuglteljingar_i_Sogn_og_Fjordane_i_2009-1_IvTVE.pdf.file Sjøfuglteljingar i Sogn og Fjordane i 2009]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, side 63-66.</ref>

=== Klima, arealfordeling, vegetasjon ===
[[Fil:Gulenbilder 065.jpg|thumb|Typisk kystlandskap i Gulen med trefattig lynghei, selje og sjøfugl.{{Byline|Bjarne Thune}}]]
Gulen har et utpreget temperert kystklima med milde vintre og varme somre. [[Meteorologisk institutt]] har betjent, synoptisk værstasjon på [[Takle (Gulen)|Takle]] ved Sognefjorden, den har vært i drift siden 1950. Tabellen nedenfor viser meteorologiske data med døgnmiddelverdier for Takle værstasjon, sammenliknet med [[Oslo]] og [[Bergen]], basert på perioden 1961–90:'''
{| class="sortable wikitable" style="text-align:center; font-size:90%"
|- style="font-size:100%; text-align:center"
|-
!Sted
!Hoh.
!Temp. – januar (°C)
!Temp. – juli (°C)
!Temp. – år (°C)
!Årlig nedbør (mm)
!Vekstsesong (dager)
!Sommer (dager)
!Snø >25&nbsp;cm (dager)
|-

|align="center"| [[Oslo]] ([[Blindern]])
|align="right"| 94
|align="right"| –4,3
|align="right"| 16,4
|align="right"| 5,7
|align="right"| 763
|align="right"| 188
|align="right"| 133
|align="right"| 30
|-
|align="center"| [[Bergen]] ([[Florida (Bergen)|Florida]])
|align="right"| 12
|align="right"| 1,3
|align="right"| 14,3
|align="right"| 7,6
|align="right"| 2250
|align="right"| 215
|align="right"| 143
|align="right"| 3
|-
|align="center"| '''[[Takle]]'''
|align="right"| 30
|align="right"| 1,0
|align="right"| 13,5
|align="right"| 6,8
|align="right"| 3176
|align="right"| 214
|align="right"| 117
|align="right"| 9,5
|}

''Vekstsesong:'' Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 5&nbsp;°C.<br />
''Sommer:'' Tallet på dager i året med døgnmiddeltemperatur på minst 10&nbsp;°C.<br />
''Snø:'' Tallet på dager med minst 25&nbsp;cm snødekke på bakken, basert på perioden 1971–2000.

Klimaet er ganske likt klimaet i Bergen, men litt kaldere jevnt over og noe mer snørikt. Det er både litt færre sommerdager og noe kortere vekstsesong i Takle enn i Bergen. Også i Takle har vintrene blitt mildere og mer snøfattige de siste tiårene. Mens antall døgn med minst 25&nbsp;cm snødybde var 13,5 døgn i trettiårsperioden 1961-1990, var dette sunket til 9,5 døgn i perioden 1971-2000.

{| class="wikitable" align=right
|-
! '''Arealfordeling'''
! Jordbruk
! Skog og ferskvann
! Annet
|-
| Gulen
| 4%
| 22%
| 74%
|-
| Landssnitt
| 3%
| 45%
| 52%
|}
Vegetasjonen er sparsom, det er relativt lite skog og eng, men mer snaufjell og beitemark. Kommunen strekker seg ikke over tregrensa. Gulen har kystvegetasjon og relativt surt jordsmonn. Det vokser [[furu]] og [[einer]], men ikke [[gran]] her i vest. [[Løvskog]]en domineres av [[vanlig bjørk|bjørk]] helt opp i fjellet, men det er også noe [[edelløvskog]] med [[lind]], [[alm]], [[svartor]], [[hassel]], [[hegg]] og andre treslag, mens [[bøk]] stopper i nabokommunen Alver i sør. Øygarden er kjent for [[strandeng]], [[myr]] og [[lynghei]]er, mens edelløvskogen står rundt fjordarmene midt i kommunen.

De sju verneområdene i Gulen er [[Grima naturreservat]] på 1&nbsp;488 dekar med vern av myrområder (2004), fem sjøfuglreservat ([[Ramsbarden naturreservat]], [[Kvernøyna naturreservat]], [[Sogneoksen naturreservat]], [[Guleskjeret naturreservat]], [[Lihellene naturreservat]]) på i alt 2&nbsp;160 dekar, samt det meget store [[Vassøyane naturreservat]] (1991) helt i sørvest med vernede våtmarksområder på 1&nbsp;870 dekar landareal og totalt 6&nbsp;180 dekar inklusive sjøområder.
Det er foreløpig (2010) ingen landskapsverområder i Gulen. [[Ynnesdalsvassdraget]] har varig vassdragsvern gjennom Verneplan III for vassdrag.