Redigerer Gulatingsloven (avsnitt)

==Innhold==
Gulatingsloven innledes med kristenretten som også finnes i andre norske landskapslover. Kristendomsbolken inneholder også bestemmelser om den norske [[tronfølge]]n. Spesielt for de norske landskapslovene er bestemmelsen om [[odelsrett]]. De norske landskapslovene har også mange og detaljerte regler om [[obligasjonsrett]] (regler om avtaler og krav). Gulatingsloven har (for eksempel sammenlignet med samtidige danske lover) detaljerte bestemmelser om træller og frigivelser, blant annet en særegen regel om at hvert år skulle en mann frigis. Bestemmelsene om flerkoneri, trolldom, offer til hedenske guder og seksuell omgang med dyr finnes ikke i datidens danske lover, men har til dels paralleler i [[mosaisk]] rett (andre og tredje [[mosebok]]). [[Femte mosebok]]s forbud mot å spise selvdøde dyr gjenfinnes i Gualtingsloven. Loven inneholder bestemmelser om grunnlag for [[fredløs]]het, blant annet ved å ta hevn etter at en bot er betalt - dette siste er ifølge Tamm et uttrykk for at kongen søkte å styrke sin makt. Den har detaljerte bestemmelser for kjøp og ulike kontraktsforhold, om lån (låntakeren hefter for verdien), mislighold og inndriving av gjeld. Gulatingsloven har bestemmelser om skjulte feil ved leie og kjøp. Bestemmelsene om forvaring, lån og leie omhandler samme forhold som andre mosebok kapittel 22. Gulatingsloven har bestemmelser om bakvaskelser og spredning av falske rykter, ærekrenkelser (karakterdrap) skulle straffes like strengt som drap. Bestemmelsene om forlovelse og brudd på forlovelse er relativt detaljerte. Bruk av ild var regulert i loven som blant annet sa at den som lager ild er ansvarlig (tilsvarende i danske lover og i andre mosebok kapittel 22) og straffen for brannstiftelse var fredløshet.<ref name="Tamm" />
{{sitat|II. Kaupebolk, Kap 1.<br>
Det er no dinæst at ingen av oss skal taka gods frå andre, og ikkje skal me taka noko med sjølvtekt; dom er kvar mann verd for sitt gods å ha. Men den som tek frå andre, han skal føra det attende og bøta ein baug til kongen for sjølvtekti og sidan søkja sitt etter lovene.| Robberstads oversettelse (1981)|right}}
===Inndeling===
Eksempler fra Robberstads oversettelse (1981). Boken er inndelt i følgende tema:<br />
I. Kristendomsbolk (kristenrett)<br />
II. Kaupebolk (kjøpslov)<br />
III. Kvende-burtgifting (giftermål)<br />
IV. Løysingslov ([[trell|trelldom]])<br />
V.  Landsleigebolk (jordleie, naboforhold, sæter, jakt)<br />
VI. Arvebolk<br />
VIII. Tingbod (innkalling til ting, edsavleggelse)<br />
IX. Rettarbøter<br />
X. Kvalrett (strandet hval, hvalfangst)<br />
XI. Mannhelgebolk (mord og drap, vold, slagsmål, ærekrenkelser)<br />
XII. Tjuvebolk (tyveri)<br />
XIII. Odelsøysing<br />
XIV. Utgjerdsbolk ([[leidang]])
{{sitat|III. Kvende-burtgifting, Kap 1. (Um konekaup)<br />
Det er no dinæst at me skal vita korleis me skal kaupa konor med giftingsgåve (mund), so barn vert rettkome til arv. Då skal mannen festa kvinna med (minst) 12 øyrar, (som er) fattigmanns giftingsgåve, og ha vitne på det; og han skal ha brudesveinar, og ho brudkonor, og gjeva henne gåve um morgonen når dei har vore saman um natti, slik gåve som han lova henne i festarmålet. Då er det barn, som sidan vert født, rettkome til arv.| Robberstads oversettelse (1981)|right}}
Gulatingsloven omhandler mange tema. For eksempel slo den fast at det var forbudt å lede bort vann fra [[vassdrag]] og det var forbud mot å stenge for lakseoppgang i elvene. Vassdragsreglene ble videreført i Landsloven av 1274 og ytterligere detaljert i [[Christian Vs Norske Lov]] fra 1687.<ref>NVE: ''Vann- ogenergi- forvaltning –glimt fra NVEs historie.'' Rapport 26/2012.  </ref>

Gulatingslovens avsnitt om strafferett viser direkte til hva som er troverdig øyenvitne og samtidig indirekte til livet på gården: «...om ein mann blir drepen innangjerdes og kvinna kan sjå det frå dei husa som ho har sin gang i og det korkje er horg eller haug i vegen og ho kan kjenna ein mann derifra. Det første av dei husa er sal-huset, det andre buret, det tredje stova.» Gulatingsloven beskriver tyveri fra «buret» ([[stabbur]], lager for mat og klær): «når ein mann kjem over ein annan i buret sitt, og han har laga seg bør av gods og klede, då kan han drepe den mannen som han vil.»<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Norges kulturhistorie | isbn = 8203098274 | isbn = 8203112064 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061804088 | side = 89-93}} </ref>