Redigerer
Gudenå
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Den øverste del av Gudenåen har tidligere hatt flere forskjellige navn. Det aller øverste, bekkelignende løpet har hett Hammermølleå, litt lengre nede het elva Stovgårdså, Træden Å, Bredvadå og Vorvadså. Fra og med utløpet fra [[Mossø]] het den Sønderå eller bare Den Store Å. Det var først på strekningen nedstrøms fra [[Silkeborg]] at elva bar navnet Gudenå, som betyr, «den som er viet til gudene». I Snorres [[Heimskringla]] brukes betegnelsen ''Goðnarfjǫrðr'' om Randers Fjord, og i [[Øm Klosters Krønike]] fra begynnelsen av 1200-tallet heter den ''Guthnesse''.<ref>[http://www.ystrom.dk/naturviden/Emner/tinnet.htm Carsten Kristensen: ''Tinnet Krat'']</ref>. Helt tilbage fra [[forhistorisk tid]] har Gudenåen vært en av Jyllands hovedveier. De mange [[boplass]]ene langs vassdraget vitner om dette, og tross mange fall og hindringer har det nok vært lettere å transportere ting vannveien enn gjennom et villnis med ingen eller i beste fall elendige veier. Man har i gamle [[rettsprotokoll]]er funnet vitnesbyrd om pramfart på 1400-tallet. Kong [[Kristoffer av Bayern]] (1418-48) kunngjorde at «trekkarer hadde lov til å slepe [[pram]]mer opp langs elva med tau». I 1799 ble det utarbeidet en plan som innebar regulering av [[ålegjerde]]ne og anlegg av en handelsplass ved [[Silkeborg]], men planen strandet på motstand fra loseierne langs elva, ikke minst fra Ans Kro, som fryktet konkurransen om kjøpmannshandelen, som de stort sett hadde enerett på. Først på 1800-tallet anla man den første trekksti. Etterhvert ble pramfolkene dyktigere, og det ble anlagt torvefabrikker og teglverk langs elva, som utviklet seg til områdets hovedtrafikkåre for både varer og passasjerer. Med etableringen av [[Silkeborg Papirfabrik]] og opprettelsen av en handelsplass nådde pramfarten sin storhetstid. I 1842 ble det opprettet et elvestyre, som kom fram til en avtale mellom loseierne langs elva og pramfolkene, og som oppkrevde en avgift av prammene til vedlikehold av ruten. I 1851-52 fikk man en bevilling til utdypning av elva og til anlegg av en ordentlig trekkvei. Denne trekkveien er i dag lagt ut som gangsti med offentlig adgang.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:10,2°Ø
Kategori:55°N
Kategori:56°N
Kategori:9°Ø
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon