Redigerer Gudbrandsdalen (avsnitt)

== Geografi ==
Gudbrandsdalen strekker seg fra [[Mjøsa]] til [[Dovrefjell]] som skiller Trøndelag fra Østlandet. Mot øst skilles Gudbrandsdalen fra nabodalene av [[Rondane]] og sør for Rondane lavere fjell og åser; lengst i nordvest skiller [[Jotunheimen]] Gudbrandsdalen og dens sidedaler fra [[Vestlandet]]; lavere fjell og åser skiller Gudbrandsdalen fra [[Valdres]]’ dalfører. Fjellene rundt Gudbrandsdalen er Norges høyeste og omfatter [[Isbre|isbreer]] og [[Vidde|vidder]] med [[villrein]]. Gudbrandsdalen ble i eldre tider omtalt i flertall (''Dalir'') på grunn av det omfattende nettet av sidedaler og tilknyttede fjellbygder.{{Sfn|Ramberg|1974|s=12}} Nord-Gudbrandsdalen omfatter [[Lesja]], [[Dovre]], [[Skjåk]], [[Lom]], [[Vågå]] og [[Sel (kommune)|Sel]]; Sør-Gudbrandsdalen omfatter [[Nord-Fron]], [[Sør-Fron]], [[Ringebu]], [[Øyer]], [[Gausdal]] og [[Lillehammer]].<ref name="Aschehougs1969" />
[[File:CN 185 Kvam - Sjoa.jpg|thumb|Dovrebanen med sørgående tog krysser Lågen 2 km oppstrøms fra tettstedet [[Sjoa (tettsted)|Sjoa]].]]
Bosettingene og gårdene er nede i dalene og langs dalsidene, samtidig brukte folket fjellet og viddene til beite, sanking av vinterfor og jakt. Bygdene i Gudbrandsdalen har et omfattende nettverk av [[seter|setrer]] i skogen og i fjellet over dalene. I den sørlige delen av dalen er jorden og klima fruktbart.{{Sfn|Ramberg|1974|s=12, 27}} På solsiden, oppe i lia i dalsiden, var den eldste og viktigste bebyggelsen, der var terrenget tørrere.{{Sfn|Ramberg|1974|s=15}} Gårdene og mye av åkerjorden ligger på sidemorener med næringsrike jordarter. De gode mulighetene for fjellbeite førte til en velutviklet seterdrift der [[ost]] var et viktig produkt. Mange av setrene i fjelldalene og på viddene har adkomst med bilvei.<ref name="Aschehougs1969" /> Gudbrandsdalen har etter norske forhold store gårdsbruk. Blant annet har tørrlegging av [[Selsmyrene]] (rundt 1930) og av [[Lesjavatna]] (1800-tallet) gitt store åkerflater.{{Sfn|Ramberg|1974|s=27}} Gudbrandsdalen med sidedaler har et samlet areal på {{nowrap|15 342 km²}}, hvorav det meste er fjell, skog, myrer og innsjøer.{{Sfn|Ramberg|1974|s=27}}

Gudbrandsdalen har særlig på vestsiden mange og til dels store sidedaler: [[Gausdal]] strekker seg knapt 50 km fra Fåberg til [[Svatsum]], [[Ottadalen]] er 100 km lang mellom [[Otta]] og [[Pollfoss]]. Kvikne-[[Skåbu]] er mindre fjelldal på rundt 30 km lengde vest for [[Vinstra]] og [[Heidal i Sel|Heidal]] er en skogkledd knapt 40 km lang dal.{{Sfn|Ramberg|1974|s=27}}

Hoveddalføret og de store sidedaler er i hovedsak en [[U-dal]]er, mens flere sidedaler som [[Visdalen]] er [[V-dal]]er. [[Espedalen|Espedal]], Vestre Gausdal og [[Saksumsdalen|Saksumdal]] går nesten parallelt med hoveddalføret.{{Sfn|Ramberg|1974|s=59, 68}} Landskapet er preget av [[erosjon]] av elver og isbreer der isbreer trolig har viktigst. Dalbunnene er ofte vide og dels flate, mens liene er bratte. Dalformene og det omkringliggende fjellet er preget berggrunnen. Nord for Ottadalen er dominert av [[gneis]] og har topper opp til 1900 meter og vidder på rundt 1000 meter mellom dalene. Nord i dalen vokser furuskog på tykke sandlag avsatt i en bredemmet innsjø mot slutten av siste istid. De høyeste fjellene er Jotunheimen i vest og i Rondane øst for hoveddalen med topper over 2000 meter. Rondane er for en stor del hard [[sandstein]] (lys [[sparagmitt]]), mens Jotunheimen er preget av [[eruptive bergarter]]. Mellom Sel og Dovre har Lågen skåret dypt [[juv]] i berget.<ref name="Aschehougs1969" />

===Elver og vannskiller===
{{se også|Gudbrandsdalslågen}}
På Østlandet har vassdragene samme preg som dalene: Det er lange, relativt rette strekninger som veksler mellom stryk/fosser og innsjøer/stilleflytende vann. Alle de vesentlige elvene på Østlandet samles i Lågen/[[Glomma]] (som flyter sammen ved [[Nes på Romerike]]) og i [[Drammenselva]]. Vannskillet i sør går mellom Mjøsa og [[Randsfjorden]]; lengre nord vannskillet ved [[Langsua]], [[Bitihorn]] og [[Eidsbugarden]] slik at [[Bygdin]] og [[Vinstre]] drenerer til Lågen. Nord for Bygdin går vannskillet gjennom Jotunheimen (med blant annet [[Høgvagltindane]] og [[Storebjørn]]), [[Sognefjellet]], [[Strynefjellet]], [[Dalsnibba]] og gjennom Tafjordfjella/Reinheimen langs grense mot [[Fjord]] og [[Rauma]] kommuner. [[Glommavassdraget]] med Lågen og sideelver er landets største nedbørsfelt.{{Sfn|Holmesland|1971|s=12-13}}<ref>https://atlas.nve.no/ 25. juni 2023</ref>.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Norges lengste elver|url=http://snl.no/Norges_lengste_elver|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-07-26|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref><ref>[http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no Turid-Anne Drageset. (2001). ''Flomberegning for Drammenselva (012.Z)''. Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).] {{Wayback|url=http://www.nve.no/PageFiles/5060/Flomberegning%20for%20Drammenselva%208-2001.pdf?epslanguage=no |date=20150212153705 }} Besøkt 2013-05-23</ref>

De relativt bratte elvene på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner [[agnordal]]er med en unaturlig vinkel på hoveddalføret. Dette er synlig blant annet i [[Rauma]]s og [[Aura (Nesset)|Auras]] øvre løp der nedbørsfelt har blitt overtatt fra Gudbrandsdalslågen som har fått tilsvarende mindre vannføring.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Per | utgivelsesår = 1997 | tittel = Kvartærgeologi | isbn = 8252921078 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804017 | side = }} </ref>  Gudbrandsdalslågen og Rauma har begge utspring fra [[Lesjaskogsvatnet]] 600 meter over havet, mens Rauma løper 65&nbsp;km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500&nbsp;km til havet.<ref name="Wold" /> Regnet etter Lågens nedbørsfelt er dalens vestligste punkt nær [[Dalsnibba]] om lag 6 km i luftlinje fra [[Geirangerfjorden]].<ref name="Cappelens3" />

===Metaller og mineraler===
På 1600-tallet ble [[bergverk]] vanlig i Norge, tidligere hadde [[jern]] for det meste blitt utvunnet av myrer som [[myrmalm]]. I Sel ble det i 1624 etablert et kobberverk ved Ula. Kobberverket i [[Svatsum]] ble drevet fra 1650 til 1687. [[Lesja jernverk]] kom i gang i 1659 og var det viktigste bergverket i dalen på den tiden. I Vågå har det fra gammelt blitt brutt [[kvernstein]] og [[brynestein]], og [[kleberstein]] fra nord i dalen har fra førhistorisk blitt brukt til blant annet gryter og i nyere tid også til [[Kakkelovn|kakkelovner]].{{Sfn|Ramberg|1974|s=126}} Fra 1846 til 1857 pågikk, i regi av et britisk selskap, utvinning av [[nikkel]] i [[Espedalen]] og på det meste bodde over 500 personer ved verket der dannet seg en landsby. Det var smelteovn ved verket og i skogene rundt pågikk kullbrenning og frakt av [[kull]] til smelteovnen. [[Malm|Malmen]] i Espedalen viste seg å være av dårlige kvalitet og driften ulønnsom blant annet på grunn av transportkostnadene.{{Sfn|Ramberg|1974|s=136}}

===Klima===
Nordlige Gudbrandsdalen og Ottadalen er blant de mest nedbørsfattige i Norge og hele dalen har et [[kontinentalt klima]]. De øvre delene ligger i [[Regnskygge|regnskyggen]] av de høyeste fjellene i Sør-Norge og i Ottadalen har til dels under 300 mm nedbør årlig. Om sommeren kan det i lange perioder være så tørt at åkerbruk ikke er mulig uten kunstig vanning. Gårdbrukerne utviklet tidlig ordninger for å føre vann lange veier via grøfter og trerenner til åkrene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solerød, Hans | utgivelsesår = 1988 | tittel = Geografi for den videregående skole | isbn = 8202021812 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016121348671 | side = }}</ref>{{Sfn|Ramberg|1974|s=79, 85}} Skjåk har minst nedbør i Norge med årsgjennomsnitt på 278 mm.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/norges-vateste-og-torreste-steder-1.11125446|tittel=Norges våteste og tørreste steder|besøksdato=2023-07-17|dato=2013-07-11|fornavn=Anne Solveig|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Mest klarvær og varme er det sør i dalen, omkring Lillehammer. I januar ligger middeltemperaturen på -9 til -10°C med relativt små forskjeller. I juli ligger Lillehammer og Vinstra på vel 15°C i middeltemperatur, mens Lesja og Elveseter ligger et 2-3 grader lavere. Gjennomsnittlig maksimumstemperatur i juli er nær 5°C høyere på Vinstra enn på Elveseter.{{Sfn|Ramberg|1974|s=80-83}} Beliggenheten mellom fjell gir god sommervarme, men lite nedbør.<ref name="Aschehougs1969" /> Lillehammer får vel 600 millimeter nedbør årlig, mot 370 mm på Dombås og Vinstra hvor det normalt er svært lite nedbør ettervinter og vår. [[Tordenvær]] er vanligst sør i dalen og stort sett juni-august. Flommer i Lågen kan skyldes nedbør i fjellet og særlig flommer i juni-juli skyldes ofte snøsmelting i høyfjellet.{{Sfn|Ramberg|1974|s=84}} Vårflommen er som regel to uker senere i Gudbrandsdalen enn i Østerdalen.<ref name="Cappelens3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072107030|tittel=Cappelens leksikon 3. Fana-helkronet|forlag=Cappelen|isbn=8202091632|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

===Vegetasjon===
I regnskyggen nord i dalen er det relativt stor fordampning slik at jordsmonnet tildels er saltbittert. I de tørreste områdene i Lom, Vågå, Sel og Dovre er det gjort spesielle funn av sjeldne [[lav]]arter som vokser på tørr, saltbitter jord og noen av disse finnes ikke andre steder i [[Skandinavia]]. I store deler av Norge danner [[Fjellbjørkeskog|fjellbjørken]] [[skoggrense]]n, mens i Gudbrandsdalens kontintentale klima er bjørkebeltet smalt eller mangler helt. Nord i dalen er det [[furu]] som markerer skoggrensen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=85, 88}} Varmekjære løvtrær finnes det lite av i Gudbrandsdalen. [[Sommereik]] og [[ask]] vokser nord til Ringsaker. [[Lind]] vokser nord til Ringebu, [[hassel]] finnes opp til Sør-Fron og [[alm]] nord til Sandbu. [[Hengebjørk]] trives i de tørre og varme sørvendte bakkene i dalen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=86}} [[Bergmynte]] og [[bakkemynte]] er eksempel på varmekjære arter som tåler vinterkulde og tørke og finnes nord til Lom.{{Sfn|Ramberg|1974|s=87}} [[Malurt]] vokser på tørre flater i Vågå.{{Sfn|Ramberg|1974|s=88}} Den svært giftige [[selsnepe]]n har fått navn av Selsmyrene (mellom Nord-Sel og Selsverket) der den tidligere vokste i store mengder.{{Sfn|Ramberg|1974|s=89}}

===Dyreliv===
Liene med stor skog har tilhold av [[elg]] og [[hjort]], mens de omkringliggende fjellviddene har [[reinsdyr]] særlig i Rondane, ved [[Snøhetta]] og omkring Ottadalen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=96}} [[Fokstumyra naturreservat]] ble fredet i 1923 og det anslås at rundt 60 fuglearter [[Hekking|hekker]] der. På Dovrefjell ble det satt ut [[Moskusfe|moskus]] etter andre verdenskrig. Hjort og [[rådyr]] har innvandret i nyere tid (1900-tallet).{{Sfn|Ramberg|1974|s=97-98}}

=== Fjellområder rundt Gudbrandsdalen ===
[[Fil:Rondanefly.JPG|mini|Rondane avgrenser Gudbrandsdalen mot øst/nordøst]]
*[[Jotunheimen]]
*[[Rondane]]
*[[Dovrefjell]]
*[[Huldreheimen]]
* [[Reinheimen]]

=== Kommuner ===
Gudbrandsdalen omfatter 12 kommuner:
[[fil:Dovre_panorama.jpg|mini|Bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen]]
<!-- befolkningen er satt med hjelp av [[Mal:Kinfo]], se den for endring av befolkningstall -->
<!-- Tabellen er laget på grunnlag av diskusjon på [[Tinget]], før du gjør endringer diskuter der. -->
{| class="wikitable sortable"
|-
![[Kommunenummer|Nummer]]<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Statistisk sentralbyrå]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008
| url= http://www.ssb.no/vis/kommuner/komkatfy.html
| besøksdato= 16. januar 2008
| kommentar= 
| arkiv-dato= 2012-04-15
| arkiv-url= https://www.webcitation.org/66viws9ap?url=http://www.ssb.no/vis/kommuner/komkatfy.html
| url-status=død
}}</ref>
! class="unsortable" |Kart
!Navn
!Adm.senter
!Folketall<ref>{{Kilde www
| forfatter= Statistisk sentralbyrå
| utgivelsesdato= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=d}}
| tittel= Kvartalsvise befolkningsendringer
| url= {{Kinfo|land=Norge|inndeling=kommune|info=bef|kode=r}}
| besøksdato=
| kommentar=
}}</ref>
!Areal<ref>{{Kilde www
 |forfatter      = [[Statens kartverk]]
 |utgivelsesdato = 1. januar 2008
 |tittel         = Arealstatistikk for 2008
 |url            = http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=34221
 |besøksdato    = 
 |kommentar      = Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
 |arkiv-url      = https://web.archive.org/web/20130921053639/http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=34221
 |arkivdato      = 2013-09-21
 |url-status    = død
}}</ref>
! class="sortable wikitable" |[[Målform]]<ref>{{Kilde www
| forfatter= [[Lovdata]]
| utgivelsesdato=
| tittel= Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar
| url= http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20070401-0378.html
| besøksdato= 16. januar 2008
| kommentar=
}}</ref>
|----
| align="center" |3405
| align="center" |[[Fil:NO_3405_Lillehammer.svg|25px|center|Lillehammer kommune]]
| {{Våpenskjold|Lillehammer|lenke}}
| align="center" |[[Lillehammer]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3405}}
| align="right" |{{nts|477.44}}
| align="center" |[[Bokmål]]
|----
| align="center" |3431
| align="center" |[[Fil:NO_3431_Dovre.svg|25px|center|Dovre kommune]]
| {{Våpenskjold|Dovre|lenke}}
| align="center" |[[Dovre (tettsted)|Dovre]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3431}}
| align="right" |{{nts|1363.84}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3432
| align="center" |[[Fil:NO_3432_Lesja.svg|25px|center|Lesja kommune]]
| {{Våpenskjold|Lesja|lenke}}
| align="center" |[[Lesja]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3432}}
| align="right" |{{nts|2259.00}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3433
| align="center" |[[Fil:NO_3433_Skjåk.svg|25px|center|Skjåk kommune]]
| {{Våpenskjold|Skjåk|lenke}}
| align="center" |[[Bismo]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3433}}
| align="right" |{{nts|2075.53}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3434
| align="center" |[[Fil:NO_3434_Lom.svg|25px|center|Lom kommune]]
| {{Våpenskjold|Lom|lenke}}
| align="center" |[[Fossbergom]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3434}}
| align="right" |{{nts|1968.58}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3435
| align="center" |[[Fil:NO_3435_Vågå.svg|25px|center|Vågå kommune]]
| {{Våpenskjold|Vågå|lenke}}
| align="center" |[[Vågåmo]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3435}}
| align="right" |{{nts|1330.25}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3436
| align="center" |[[Fil:NO_3436_Nord-Fron.svg|25px|center|Nord-Fron kommune]]
| {{Våpenskjold|Nord-Fron|lenke}}
| align="center" |[[Vinstra]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3436}}
| align="right" |{{nts|1141.28}}
| align="center" |[[Nynorsk]]
|----
| align="center" |3437
| align="center" |[[Fil:NO_3437_Sel.svg|25px|center|Sel kommune]]
| {{Våpenskjold|Sel (kommune)|tekst=[[Sel (kommune)|Sel]]}}
| align="center" |[[Otta]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3437}}
| align="right" |{{nts|904.71}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3438
| align="center" |[[Fil:NO_3438_Sør-Fron.svg|25px|center|Sør-Fron kommune]]
| {{Våpenskjold|Sør-Fron|lenke}}
| align="center" |[[Hundorp]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3438}}
| align="right" |{{nts|742.38}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3439
| align="center" |[[Fil:NO_3439_Ringebu.svg|25px|center|Ringebu kommune]]
| {{Våpenskjold|Ringebu|lenke}}
| align="center" |[[Vålebru]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3439}}
| align="right" |{{nts|1247.54}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3440
| align="center" |[[Fil:NO_3440_Øyer.svg|25px|center|Øyer kommune]]
| {{Våpenskjold|Øyer|lenke}}
| align="center" |[[Tingberg]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3440}}
| align="right" |{{nts|639.93}}
| align="center" |Nøytral
|----
| align="center" |3441
| align="center" |[[Fil:NO_3441_Gausdal.svg|25px|center|Gausdal kommune]]
| {{Våpenskjold|Gausdal|lenke}}
| align="center" |[[Segalstad bru]]
| align="right" |{{Kinfo|f=1|land=Norge|info=bef|inndeling=kommune|kode=3441}}
| align="right" |{{nts|1191.63}}
| align="center" |Nøytral
|}

==== Kommuneinndelingshistorikk ====
I 1838 ble Gudbrandsdalen inndelt i kommunene Lillehammer, [[Fåberg]], Gausdal, Øyer, Ringebu, [[Fron]], Vågå, Lom og Lesja (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1852 ble Fron delt i Sør-Fron og Nord-Fron (slått sammen igjen i 1966, delt på nytt i 1977). I 1863 ble Dovre skilt ut fra Lesja som eget herred. I 1864 ble Skjåk skilt ut fra Lom som eget herred. I 1879 ble Gausdal delt i Østre og Vestre Gausdal (slått sammen igjen i 1962). I 1890 ble [[Sollia (kommune)|Sollia]] skilt ut fra Ringebu som eget herred og overført til [[Hedmark fylke]] (innlemmet i [[Stor-Elvdal kommune]] i 1965). I 1907 ble Sel og Heidal herreder utskilt fra Vågå (Sel og Heidal slått sammen i 1965). Lillehammer og Fåberg ble slått sammen i 1964.

=== Andre administrative inndelinger===
[[Fil:E6 Dovrebygda.JPG|mini|Fra bygda Dovre i Nord-Gudbrandsdalen]]
Tidligere [[Fogderi|fogderier]]:
* [[Gudbrandsdalen fogderi|Nordre Gudbrandsdalen fogderi]]: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Nord-Fron.
* [[Gudbrandsdalen fogderi|Søndre Gudbrandsdalen fogderi]]: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Lillehammer og Øyer.

[[Prosti]]er: Begge ligger under [[Hamar bispedømme]] i [[Den norske kirke]].
* [[Nord-Gudbrandsdal prosti]]: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre, Lesja og Nord-Fron.
* [[Sør-Gudbrandsdal prosti]]: Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Lillehammer og Øyer.

[[Interkommunale regionråd|Regionråd]]:
* [[Nord-Gudbrandsdal]]: Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Dovre og Lesja.
* [[Midt-Gudbrandsdalen|Midt-Gudbrandsdal]]: Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu
* [[Sør-Gudbrandsdal]]: Gausdal, Lillehammer og Øyer.

Gudbrandsdalen tilhører [[Innlandet politidistrikt]] og [[Vestre Innlandet tingrett]].

Kommunene i Gudbrandsdalen betjenes av rettstedene [[Lillehammer]] og [[Vågåmo]] i Vestre Innlandet tingrett.

=== Tettsteder ===
[[Fil:Kristians amt nr 10- Kart over Gulbrand Dahlens Provstie og Fogderie, 1799.jpg|miniatyr|Kart fra 1799 med elver og innsjøer (inkludert de forsvunne [[Lesjavatna]]).]]
[[Fil:Sorfronkirke.jpg|mini|[[Sør-Fron kirke]] er et landemerke ved Hundorp.]]
[[Fil:Ottafly.JPG|mini|Flyfoto av byen Otta der elven Otta og Lågen møtes.]]
Det er per 1. oktober 2021 tre byer i Gudbrandsdalen: [[Lillehammer]] i sør ved Lågens utløp i [[Mjøsa]], [[Vinstra]] ved [[Vinstra (elv)|Vinstraelvas]] utløp, og [[Otta]] i nord ved [[Otta (elv)|Ottaelvas]] utløp i Lågen. Tettsteder i Gudbrandsdalen, rangert etter innbyggertall 1. januar 2020 (kommune i parentes):

*[[Lillehammer]] – 20 933 (Lillehammer)
*[[Vinstra]] – 2 700 (Nord-Fron)
*[[Granrudmoen|Granrudmoen-Øyer]] – 2 108 (Øyer)
*[[Otta]] – 1 715 (Sel)
*[[Vingnes]] – 1 546 (Lillehammer)
*[[Vågåmo]] – 1 487 (Vågå)
*[[Ringebu (tettsted)|Ringebu]] – 1 356 (Ringebu)
*[[Dombås]] – 1 181 (Dovre)
*[[Follebu]] – 1 157 (Gausdal)
*[[Segalstad bru]] – 1 022 (Gausdal)
*[[Tretten]] – 857 (Øyer)
*[[Fossbergom]] – 838 (Lom)
*[[Kvam (tettsted)|Kvam]] — 762 (Nord-Fron)
*[[Jørstadmoen]] – 756 (Lillehammer)
*[[Vingrom]] – 739 (Lillehammer)
*[[Fåvang]] – 714 (Ringebu)
*[[Fåberg]] – 695 (Lillehammer)
*[[Dale (Sel)|Dale]] — 660 (Sel)
*[[Bismo]] – 655 (Skjåk)
*[[Hundorp]] – 583 (Sør-Fron)
*[[Forset]] – 576 (Gausdal)
*[[Nord-Sel]] – 515 (Sel)
*[[Bjølstadmo]] – 383 (Sel)
*[[Harpefoss]] – 335 (Sør-Fron)
*[[Lalm]] – 329 (Vågå)
*[[Lia (Sør-Fron)|Lia]] - 276 (Sør-Fron)
*[[Sandbumoen]] – 266 (Sel)

===Byer===
Lillehammer fikk [[bystatus]] som [[kjøpstad]] i [[1842]]. Otta fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i [[2000]], Vinstra i [[2013]].