Redigerer Guadeloupe (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Columbus2.PNG|thumb|Columbus' 2. reise.]]
[[Cristoffer Columbus]] var den første europeer som gikk i land på Guadeloupe, da han på sin andre sjøreise i november 1493 landet like syd for Capesterre på østsiden av Basse-Terre for å lete etter ferskvann. Han reiste imidlertid videre uten å la noen bli igjen på øya. Han ga øya navnet ''Santa Maria de Guadelupe de Extremadura''. 

I 1635 etablerte et fransk selskap seg på øya, og i 1674 ble øygruppen annektert av det franske kongedømmet.

I løpet av det neste hundreåret ble øygruppen angrepet og delvis hærtatt flere ganger av britiske styrker, som hadde kontrollen fra 1759 til 1763, men det franske herredømmet fortsatte. 

I forbindelse med [[den franske revolusjonen]] gjorde overklassen på Guadeloupe opprør i 1790 og krevde uavhengighet fra Frankrike. Det brøt ut kamper mellom rojalister og republikanere, og en tredjedel av byen Pointe-à-Pitre ble ødelagt av brann. Rojalistene seiret og proklamerte øygruppen uavhengig i 1791.
[[Fil:Proclamation esclavage.jpg|thumb|Proklamasjon fra Victor Victor Hugues om forbud mot [[slaveri]] på  Guadeloupe 1794.]]

I 1793 begynte et slaveopprør som førte til at overklassen ba britene om å okkupere øygruppen.
Britene hadde kontroll over øygruppen fra 21. april til 2. juni 1794. Da tok Frankrike tilbake kontrollen under ledelse av [[Victor Hugues]], som var den første til å forby [[slaveri]] ved en proklamasjon senere samme år. Hugues fungerte som [[kommissær]] fra 1794 til 1798. Arbeiderne gjorde imidlertid opprør mot sukkerplantasjeeierne, og dette førte til at [[Napoleon]] sendte tropper til øygruppen for å bekjempe opprøret og gjeninnføre slaveriet. Den 20. mai 1802 ble slaveriet gjeninnført. En gruppe på 300 opprørere under ledelse av [[Louis Delgrès]] begikk selvmord ved [[Matouba]] i dalsidene syd for vulkanen La Soufrière da de innså at slaget var tapt. Det er anslått at ca. {{formatnum:10000}} mennesker mistet livet i forbindelse med opprøret og gjeninnføringen av slaveriet. En av de dødsdømte var [[La Mulâtresse Solitude]].

4. februar 1810 erobret britene øygruppen under [[Napoleonskrigen]], og ved den anglo-svenske alliansen av 3. mars 1813 ble den overlatt til [[Sverige]], som fra 1784 hadde annektert øya [[Saint-Barthélemy]] i området.  Ved [[Paris-traktaten av 1814|Paris-avtalen]] den 30. mai 1814 ble øygruppen solgt til Frankrike for 24 millioner [[Franske franc|franc]], et beløp som umiddelbart ble brukt til betaling av den svenske statsgjelden, mens de forventede rentene av beløpet ble avsatt til et eget fond ([[Guadeloupefondet]]). Svenskene beholdt imidlertid øya Saint-Barthélemy fram til 1878.

Slaveriet fortsatte etter 1814, men det var stadig mindre opprør, og slaveriet ble avskaffet for alle franske kolonier ved ''«Décret d'abolition de l'esclavage»'' av 27. april 1848 og erstattet av arbeidskontrakter. Mange av de opprinnelige slavene på Guadeloupe ville imidlertid ikke fortsette som arbeidere for plantasjeeierne, men etablerte seg ute i distriktene. Dette førte til innvandring, og mellom 1854 og 1889 kom ca. {{formatnum:42000}} personer fra [[India]] til Guadeloupe.

Ved lov av 19. mars 1946 fikk Guadeloupe status endret fra fransk [[koloni]] til fransk departement ([[Oversjøisk departement|DOM]]).