Redigerer Gruvedrift i Longyearbyen (avsnitt)

== Gruve 2 ==
[[Fil:Longyearbyen-mine(js) 14.jpg|thumb|Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2. {{byline|Jerzy Strzelecki}}]]
[[Fil:Mine Longyearbyen.JPG|thumb|Daganlegget til det nye innslagspunktet til Gruve 2 sett fra Nybyen.]]
Arctic Coal Company hadde begynt oppfaringen av [[Gruve 2]] i 1913, som ligger på den andre siden av Longyeardalen i forhold til Gruve 1. Oppfaringsarbeidene ble videreført av Store Norske Spitsbergen Kulkompani i 1918 og etter den store gruveulykken i Gruve 1 ble arbeidet med etableringen av Gruve 2 fremskyndet. Selve produksjonen tok til i 1921.<ref name="snskgruve2">{{Kilde www
 |url=http://www.snsk.no/internet/ 
 |tittel=Gruve 2 
 |besøksdato=4. desember 2007 
 |utgiver=Store Norske Spitsbergen Kulkompani 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071211164313/http://www.snsk.no/internet/ 
 |arkivdato=2007-12-11 
}}  </ref>

Gruve 2 hadde i flere år en høy produksjon, men på 1930-tallet ble transportveiene lange og kullgangene så lave at det var på grensen av hva det var mulig å drive på. I 1937 ble produksjonen i det første innslagspunktet stanset og et nytt innslagspunkt ble anlagt rett overfor Nybyen, som ligger lengre inn i Longyeardalen.

Under [[andre verdenskrig]] ble Gruve 2 skutt i brann av det tyske slagskipet [[«Scharnhorst» (1936)|«Scharnhorst»]] som en del av [[Operasjon Sizilien]] i 1943. Gruva brant frem til 1962.<ref name="snskgruve2"/>

Etter krigens slutt begynte arbeidet med å gjenoppta driften i Gruve 2, og i 1947 var produksjonen i gang. I januar 1952 ble gruva rammet av en gasseksplosjon, hvor seks mann omkom. Det var produksjonsstans i Gruve 2 i perioden 1960 – 1964 da Gruve 5 ble åpnet og det samtidig var fall i kullprisene. Deretter ble kullproduksjonen gjenopptatt frem til gruva ble utdrevet vinteren 1967/68.