Redigerer Grunnlovsjubileet i Norge 2014 (avsnitt)

==Eidsvollsbygningen under jubileet==
[[Fil:Eidsvollsbygningen 2014-02-18-06.jpg|thumb|[[Eidsvollsbygningen]] etter oppussing. Bildet er fra februar 2014.{{foto|Hans A. Rosbach}}]]
Til 200-årsmarkeringen hadde staten besluttet at [[Eidsvollsbygningen]] med paviljongene og hagen så vidt mulig skulle tilbakeføres til situasjonen i 1814. [[Statsbygg]] fikk i oppdrag sammen med [[Eidsvoll 1814]] å forestå restaureringen, og det ble bevilget 310 millioner kroner til formålet. Det mest omfattende inngrepet var gjenreisningen av kjelleretasjen, som ble fjernet fullstendig i forbindelse med istandsettelsen før 1914 på grunn av byggskader. Kjelleren inneholdt tjenerboliger, kjøkken og rom for andre husholdningsformål. Den oppfattes som uunnværlig for å formidle forståelsen av hvordan dagliglivet artet seg for to hundre år siden, og særlig hvordan det var praktisk mulig å avvikle riksforsamlingen i 1814 med overnatting for mange og bespisning for enda flere. Etter bygningshistoriske undersøkelser ble restaureringen startet i september 2011.

Det ble gjort flere interessante funn under restaureringen av bygningen, blant annet ble et gammelt steingulv funnet under jordlaget som lå i kjelleren. Bygningen var i overraskende god stand og det var lite som trengtes å gjøres med tømmerkassen.

[[Statsbygg]] var byggherre for restaureringsarbeidene, og [[Riksantikvaren]] godkjente endelig arbeidene. Bygningen ble satt i stand mest mulig som dens tilstand i 1814. Eidsvollsbygningen ble formelt fredet 1. september 2014.

Eidsvoll 1814 laget i samarbeid med [[Kulinarisk Akademi]] og med [[Henry Notaker]] en egen meny for grunnlovsjubileet: «Smaken av 1814 servert på 2014-vis». Menyen var basert på ''Kaage Bog over en del Bakelser og Posteger 1814'', en gammel kokebok i [[Norsk Folkemuseum]]s eie.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2014/jan-14/smaken-av-1814--servert-pa-2014-vis.html Smaken av 1814 – servert på 2014-vis]</ref>

[[Forskningsrådet]] har en egen satsing på forskning og kunnskap om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat. Målet for satsingen er å bidra til å belyse viktige problemstillinger knyttet til forfatningen og folkestyret historisk, i dag og framover.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskningsradet.no/prognett-grunnlov/Om_satsingen/1253960269723 |tittel=Om Forskningssatsningen |besøksdato=2013-12-05 |arkiv-dato=2013-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131203082445/http://www.forskningsradet.no/prognett-grunnlov/Om_satsingen/1253960269723 |url-status=yes }}</ref>

[[Kunnskapsdepartementet]] hadde satt av 40 millioner kroner til forskning om Grunnlovens betydning for Norge og utvikling av nettstedet minstemme.no for barn og unge.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/aktuelt/nyheter/2024/feirer-grunnloven-pa-minstemmeno-.html Feirer Grunnloven på minstemme.no]</ref>