Redigerer Grunnavtalen (avsnitt)

==Følger av avtalen==
Grunnavtalen medførte at begge de tyske statene kunne bli medlemmer av [[De forente nasjoner|FN]] i 1973. Den banet også veien for opprettelsen av [[stående representasjon]], ''Ständige Vertretungen'', hos hverandre. Avtalen innebar et stort skritt fremover, men fortsatt innebar det ikke normaliserte [[diplomati]]ske forbindelser. 

Problemet var i grunnen at begge parter anså seg selv å være den eneste legitime tyske regjeringen og derfor ikke kunne erkjenne den andre partens krav uten samtidig å gi opp sine egne. Allikevel hadde begge parter behov for regulerte forbindelser til den forvaltning som styrte i de deler av tysk territorium de selv ikke hadde kontroll over. Løsningen ble å opprette diplomatiske relasjoner på regjeringsnivå, i stedet for statlig nivå. [[Günter Gaus]] var den første representanten i den vesttyske stående representasjonen i DDR. [[Michael Kohl]] fikk oppdraget å være DDRs stående representant i Bonn. 

[[Den indre tyske grense]] må strengt tatt ha vært en [[statsgrense]], befestet av piggtråd, murer og bevæpnede vakter som den var på den østlige siden, men var allikevel ikke ansett som en internasjonal grense av de tyske statene selv.