Redigerer Grip fyr (avsnitt)

=== Bakgrunn  ===
Fiskeværet Grip er i dag fraflyttet og brukes som feriested, men det har vært et stort fiskeri i havområdene utenfor Grip i lang tid. Øysamfunnet Grip kan ha hatt fast bosetting siden 1100-tallet, og bosetting er sikkert dokumentert fra 1338.<ref name="JI">{{ Kilde bok | forfatter = Iversen, Jostein | utgivelsesår = 1998 | tittel = Grip: Norges minste kommune : et fiskevær gjennom 900 år | isbn = 8299474205 | utgivelsessted = Kleppe | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021503016 | side = }}</ref> I middelalderen var Grip i [[Nidaros erkebispedømme|erkebiskopen av Nidaros']] eie, og etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i 1536 ble kongen eier.<ref name="JI"/> [[Grip stavkirke]] er fra 1400-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Yderstad, Olaf | utgivelsesår = 1958 | tittel = Grip kirke og fiskevær | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = Barmans bokh. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508095 | side = }}</ref> I 1728 ble {{ikkerød|Hans Hornemann}} fra Trondheim den første private [[væreier]]en på Grip. Den siste væreieren, Ludvig Williamsen, solgte fiskeværet til Grip kommune i 1909.

Grip er det ytterste av fiskeværene på Nordmøre. Den faste befolkningen på øyene utgjorde i 1909 totalt 56 fiskere og deres familier,<ref name="JI"/> mens i alt 195 fiskere deltok i [[skrei]]fisket dette året. I årene 1880–1885 var det mellom 414 og 710 fiskere på Grip under det årlige vårfisket.<ref name="JI"/>

Krav om et fyr på Grip ble først satt frem i 1862–1863. Noen av pådrivere var sjømannsforeningen i Trondheim og skipperforeningen i Kristiansand. Havstrekningen Griphølen nordøst for Grip var en naturlig [[skipsled]] fra havet og inn mot [[skipsleia langs norskekysten]] nordover mot Trondheim, til Kristiansund og til fjordene på Nordmøre. Derfor mente en at det ville være fornuftig med et fyr for å markere de urene farvannene rundt Grip.<ref name="OAO60-62">[[#OAO|Ove Arne Olderkjær: ''Norske fyr - Ei reise langs kysten'' side 60-62.]]</ref>

Fyrdirektør {{ikkerød|Didrik Hegermann Rye}} foreslo å bevilge {{formatnum:15000}} kroner til forundersøkelser for et fyr på Grip i Stortingets budsjettbehandlinger for 1883–1884. Rye mente at det ville bli svært vanskelig å finne et egnet sted for et fyr. Etter at undersøkelsene var ferdige, falt valget på skjæret Bratthårskollen, i den nordligste delen av øygruppen Grip. Dette skjæret er rundt 150 meter langt og 60 meter bredt, og ligger rett ut mot havet i nord og vest. Konstruksjon og bygging av et fyr her ble sett på som den til da største utfordringen for [[Kystverket|Fyr- og merkevesenet]].<ref name="OAO60-62" /> Blant annet er skjæret bare 2 meter høyt,<ref name="SNL" /> slik at bølgene ofte slår over.