Redigerer Grindverk (avsnitt)

== Konstruksjon ==
Grindbygde hus har to eller flere ''grinder'' etter hverandre på tvers av husets lengderetning. Antallet avhenger av lengden på huset. En grind består av to ''staver'' som knyttes sammen med en [[bete (bygningsdel)|bete]] (tverrbjelke) og to (eller to par) ''snedband'' (skråband).  I grindverk står som oftest stavene (stolpene) fritt og hver for seg på fundamentet, til forskjell fra andre stavkonstruksjoner der stavenes nedre ende er sammenbundet av en [[svill|bunnsvill]] i byggets lengderetning. Typisk for grindbygg er at avstivingen skjer øvre del av konstruksjonen: Stavlegjer (eller rafthald) binder grindene sammen på langs og skråbånd sørger for avstiving. I noen tilfeller danner stavene yttervegg, mens i store bygg, særlig store løer, fortsetter sperrene et stykke forbi stavlegjene slik at grindene står som ukledde stativer inne i rommet. I [[Hardanger]] og [[Sunnhordland]] er det eksempler på grindbygg der stavene står på bunnsvill. I [[Hornindal]] er det eksempel på grindbygde løe med laftet fjøs inne i høye grinder med plass til høy over fjøset.<ref name=":3" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bugge, Gunnar | utgivelsesår = 1994 | tittel = Stavkirker | isbn = 8250420721 | forlag = Grøndahl Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071007133 | side = }}</ref> 

Det ble ikke brukt spiker, men snedbandene er festet med trenagler laget i et hardt tremateriale. Over beten, inntil stavene, ligger to [[stavlegje]]r som binder huset sammen i lengderetningen og støtter tak[[sperre]]ne. Knutepunktet mellom stav, bete og stavlegje er utformet slik at alle delene låses fast sammen. Stavene i grindhus er ikke nedgravd i jord slik som i forhistoriske hus, men står på stein.

I grindverkene blir bygget bundet sammen i lengderetningen med stokk (kalt ''raftall'') ble tredd over stav (også kalt ''stolpe'') og bete. Dette førte til at grindbyggene ble reist på tvers (hver grind for seg), mens stavlinebygg ble reist på langs (veggene reist først og hver for seg).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Fortidsvern: medlemsblad for Fortidsminneforeningen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fortidsminneforeningen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072381223_001 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Grindbygde hus i Vest-Norge: NIKU-seminar om grindbygde hus, Bryggens museum 23.-25.03.98 | isbn = 8242610495 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120300109 | side = }}</ref>

Grindkonstruksjonen har i nyere tid bare vært brukt til uthus som ikke trenger oppvarming. Veggene er som regel kledd med bord utenfor stavene. Kvister av [[einer]] og kasserte båtbord har også vært brukt.<ref name=":2" /> I for eksempel [[Havråtunet]] har det blant annet vært brukt einer (øverst) og steinheller (nederst) som utvending beskyttelse. I Kvingedal i [[Masfjorden]] står en grindebygget løe omgitt av metertykke steinmurer.<ref name="bryggensmuseum" /> Bindingsverket i ytterveggene kan være frittstående utenfor rekken av staver, eller det kan være festet til stavene i hver grind.

I bygningsfunksjoner der det er behov for en luftig konstruksjon med gode tørkemuligheter, som naust og løer, var grindverk naturlig. Til bygninger hvor det var ønske om varmeisolasjon var tømmervegger med lafting å foretrekke; i mange tilfelle ble det til slike funksjoner bygd egne rom inne i grindverkskonstruksjonen. 

Grindverk er materialbesparende sammenlignet med [[lafteverk]] og var derfor vanlig byggemåte for uthus bare i skogfattige strøk, mens hus for folk og fe som regel måtte laftes. I skogrike bygder kunne alle slags uthus være laftet.<ref name=":1" />