Redigerer Grevehagen (avsnitt)

== 1900-tallet ==
I [[1898]] stod det et stort toetasjes hus med kvist på tomten Øvregaten 49, eid av vin- og kolonialhandlerske Malene Olsen. Det ble kjøpt av byggmester Ananias Fredriksen, og i [[1899]] hadde han revet Olsens hus og oppført en fireetasjes murgård i klassisk berlinerstil<ref>[https://www.alamy.de/fotos-bilder/architektur-im-wilhelminischen-stil.html Berlinerstil]</ref> uten hensyn til tomtens størrelse. Dette resulterte i at murgården sperret for [[trafikk]]en fra Nye Sandviksvei, og gjorde veikrysset så uoversiktlig at sporveien ble tvunget til å ha en «fremspringende [[konduktør]]», dvs. at [[trikk]]en måtte stoppe mens konduktøren gikk av og sjekket at det var fri bane. I [[1914]] passerte rundt 1.200 vogner, 21.800 fotgjengere, 130 håndvogner og 90 [[bil]]er krysset ukentlig. Fredriksens murgård var bare fire år gammel da det i [[1903]] ble snakk om å rive den. En stund undersøkte man om det gikk å legge [[fortau]] gjennom første etasje i stedet. Dette måtte forkastes, og sommeren [[1922]] ble huset revet. Tomten er deretter blitt liggende ubebygd.<ref>[https://www.researchgate.net/profile/Ola-Grytten/publication/347987252_Tuftet_pa_fortiden_-_Bygger_for_fremtiden_-_Del_1/links/5febb3b4a6fdccdcb81691f7/Tuftet-pa-fortiden-Bygger-for-fremtiden-Del-1.pdf] [[Jo Gjerstad]] m.fl.: «BOB gjennom 75 år» (s. 26-27), Bodoni forlag, Bergen 2018</ref>

I [[1987]] begynte naboer, med kommunens velsignelse å beplante «[[lekeplass]]en» som den da ble kalt. Det lå bare stein og [[grus]] der hagen er nå, og de få gresstustene ble sprøytet av kommunen. Naboene ba derfor om tillatelse til å få beplante «lekeplassen». Det fikk de, og [[Bergen Travpark]] leverte fire tonn med jord.<ref>[https://bergensmagasinet.no/aktuelt/mikrofestival-i-grevens-hage/ Magne Fonn Hafskor: «Velkommen til Grevens hage», ''Bergensmagasinet ''8. juni 2017]</ref> Navnet Grevehagen kom tidlig på [[1990-tallet]].