Redigerer Grettes saga (avsnitt)

== Den fredløse ==
Grettes liv fortelles fra begynnelsen til den siste slutt. Allerede som liten gutt var han vanskelig, opprørsk og i dårlig humør, men han var også modig. Med sine veldige krefter slåss han med både [[berserk]]er og [[troll (eventyr)|troll]]. Særlig dramatisk er hans nattlige brytekamper med skrømtet Glåm, et levende lik og en [[norrøn]] ekvivalent til en [[zombie]]. Men draugen forbanner ham og forfatteren benytter denne forbannelsen som en forutsigelse på den senere handlingen og som begrunnelse for Grettes manglende hell.

Grette opptrer stundom som en rendyrket helt, beseirer flere fiender, men han får skylden får å satt et hus i brann hvor mange menn blir brent til døde og blir således dømt [[fredløs]]. Å være fredløs innebærer i norrøn rett at hvem som helst kan drepe ham uten at det kan straffes og at ingen skal tilby ham hjelp. Mange forsøker å få lagt Grette i jorda, men han er svært vanskelig å drepe. Det er kjernen i Grettes storhet. Jo lengre tid det tar og jo vanskeligere han er å drepes, jo større blir hans moralske styrke.

Grette blir til slutt den mann som i [[Islands historie]] makter lengst å overleve som fredløs. Når han har holdt ut i nesten tyve år appellerer hans slekt og venner for at dommen for lovløshet skal løftes av ham ved å argumentere at i henhold til loven skal ingen tilbringe livet mer enn tyve år som fredløs. Argumentasjonen er historisk ukorrekt ettersom den faktiske loven i [[middelalderen]]s Island ikke hadde en slik begrensning.

Etter en debatt på tinget blir det bestemt at når Grette i sannhet har vært fredløs i nøyaktig tyve år skal han igjen være å betrakte som samfunnsborger, men ikke før. Hans fiender gjør da en siste anstrengelse, benytter trolldom for å forbanne ham til å såre seg selv, og således får ham til sist drept. Det skjer på en øde, festningelignende klippeøye [[Drangey]] på nordsiden av Island hvor den dødssyke Grette blir drept mens han heltmodig slåss på sine knær.

Grettes bror hevner ham i en komisk etterfortelling i [[Miklagard]] ([[Konstantinopel]]) hvor norrøne menn tjente som [[væring]]er eller leiesoldater for [[Østromerriket|den østromerske keiser]].