Redigerer Grete Prytz Kittelsen (avsnitt)

== Liv og virke ==
Kittelsen tok [[diplomutdannelse]] som gullsmed ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i 1941. Under [[andre verdenskrig]] drev hun illegalt arbeid og måtte i 1943 flykte til [[Stockholm]]. I Stockholm giftet Kittelsen seg med arkitekten [[Arne Korsmo]], og ble kjent med flere nordiske arkitekter og designere som skulle komme til å sette sitt preg internasjonalt i etterkrigstiden – fremst blant disse er Lis og [[Jørn Utzon]]. Etter andre verdenskrig kom hun tilbake til Oslo og arbeidet for familiebedriften.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Grete Prytz Kittelsen|url=http://snl.no/Grete_Prytz_Kittelsen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-05-27|besøksdato=2019-05-27|språk=no|fornavn=Mats|etternavn=Linder}}</ref>

Året 1949–1950 var Kittelsen i USA som [[Fulbright-programmet|Fulbright]]-stipendiat og studerte ved [[Illinois Institute of Technology]] i [[Chicago]]. Sammen med sin mann, [[Arne Korsmo]], reiste hun rundt i [[USA]] og [[Mexico]], og møtte andre designere og arkitekter, slik som [[Frank Lloyd Wright]], [[Ray_Eames|Ray]] og [[Charles Eames]], [[Ludwig Mies van der Rohe]], [[Walter Gropius]], [[James Prestini]] (kjent for sine boller og skåler i ''papirtynt'' tre), og lederen av [[Museum of Modern Art]]s (MoMA) designavdeling, [[Edgar_Kaufmann_Jr.]]. Året før ekteparet dro til USA hadde Edgard Kaufman jr. besøkt Norge. Han var ikke særlig imponert over det han så av samtidens design der, men ble begeistret for et fat av Kittelsen – som senere ble utstilt i [[Museum of Modern Art|MoMA]]. Ekteparet opparbeidet seg et faglig nettverk av tidens fremste utøvere, noe som senere åpnet for utstilling om Amerikansk form og seminar. Seminaret ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] ble banebrytende for designutdanningens innhold og pedagogiske metode.

Etter hjemkomsten fra USA utviklet Kittelsens formspråk seg i en mer [[Organisk arkitektur|organisk]] retning.

Takket være Kittelsens initiativ ble Norge for første gang representert ved den toneangivende [[Triennale di Milano|Triennalen]] i [[Milano]] i 1954. Her oppnådde hun Grand Prix for et stort emaljert sølvfat, og hun fikk senere flere utmerkelser på Triennalen.

Kittelsen hadde senere flere utenlandsopphold, som i hovedsak var knyttet til deltakelse på utstillinger og konferanser. Kittelsen var også engasjert i [[World Crafts Council]], og var med på å stifte foreningen i [[New York]] i 1964, hvor hun var sentral i ledelsen. 

=== Arbeider ===
Etter andre verdenskrig fikk Kittelsen oppdraget med å fornye J. Tostrups kolleksjon, noe hun gjorde i samarbeid med sin mann. Det ble skapt en rekke nye bruksgjenstander til hjemmet som var tilpasset moderne produksjonsmetoder og mer uformell livsstil. Et eksempel på dette er bestikket Korsmo fra 1954, som (for tiden) besto av svært få deler, og var enkelt å produsere ved hjelp av et fåtall stanser. Dessuten formga hun smykker inspirert av tidens abstrakte billedkunst – mange av dem utført på en usedvanlig rasjonell måte.

Høsten 1950 innledet Kittelsen og J. Tostrup et forskningssamarbeid med [[Sentralinstitutt for industriell forskning|Sentralinstituttet for industriell forskning]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Dette førte til nye emaljetyper som hun hadde stor nytte av i samarbeidet med metallvareprodusenten [[Cathrineholms Jernværk|Cathrineholm]]. Fra 1955 serieproduserte Cathrineholm flere av Kittelsens modeller, deriblant husholdningsutstyr i emaljert jern og stål, slik som boller, fat, bestikk og kasseroller.<ref name=":0" />

I samarbeid med [[Paolo Venini]], eier og leder av glassverket Venini i [[Murano]] utenfor [[Venezia]], formga hun i 1957-58 smykker i glass og sølv. Disse arbeidene er regnet blant det fremste av hennes produksjon.