Redigerer Gresk religion i antikken (avsnitt)

== Trosforestillinger ==
Mens det var få sammenhenger som var universale for alle grekere var det felles trosforestillinger som ble delt av mange.

=== Teologi ===
[[Fil:Aphrodite swan BM D2.jpg|thumb|Afrodite rir på en svane: [[Attika|attisk]] [[rødfigurvaser|rødfigurvase]], ''[[kylix]]'', ca. 460, funnet på Kameiros ([[Rhodos]]).]]
Antikkens greske [[teologi]] utviklet seg rundt flerguderi / polyteisme: tro på mange eller flere guder og gudinner. Det var et bestemt [[hierarki]] av guddommer med Zevs som kongen over gudene, og som hadde et nivå med kontroll over alle andre guddommer. Hver guddom hadde generelt herredømme over bestemte aspekter i tilværelsen eller naturen. Eksempelvis styrte [[Poseidon]] over havet og [[jordskjelv]], og titanen [[Hyperion (mytologi)|Hyperion]] kontrollerte solen. Andre guddommer hersket over abstrakte konsepter, eksempelvis kontrollerte [[Eros]] menneskelig kjærlighet.

Selv om gudene var udødelige var de ikke allmektige. De var også underkastet skjebne. I [[mytologi]]en var [[Odyssevs]]' [[skjebne]] å komme tilbake til [[Ithaka]] etter [[trojakrigen]], og gudene kunne bare forlenge hans sjøreise og gjøre det vanskeligere for ham, men ikke stoppe ham.

Gudene kunne handle som mennesker, og hadde menneskelige svakheter. De kunne samhandle med mennesker, stundom også få barn med dem. Ved noen tider kunne enkelte guder være i strid med andre guder, og de ville gjøre det de kunne for å overkomme den andre. Eksempelvis, i trojakrigen støttet Poseidon [[Troja|trojanerne]], mens Zevs og Athene støttet grekerne.

Noen guder var spesielt knyttet til en bestemt by. Athene var knyttet til athenernes by, [[Apollon]] til [[Delfi]] og [[Delos]], Zevs til [[Olympia (Hellas)|Olympia]] og [[Afrodite]] til [[Korint]]. Andre guddommer var knyttet til nasjoner utenfor det greske fastlandet, og Poseidon ble assosiert med [[Etiopia]] og [[Troja]], og [[Ares]] med [[Trakia]].

Navnenes identitet var ingen garanti for en tilsvarende kult; grekerne selv var meget oppmerksomme på at [[jomfru]]en og jegerinnen [[Artemis]] ble dyrket i [[Sparta]], og hun var en høyst annerledes guddom fra den Artemis som var en mangebrystet fruktbarhetsgudinne på [[Efesos]]. Når litterære verker som ''[[Iliaden]]'' forholder seg til konflikter blant gudene oppsto disse konfliktene ettersom deres tilhengere var i krig med hverandre på jorda og var en himmelsk refleksjon av det jordiske mønsteret til de lokale guddommer. Selv om dyrkelsen av de viktigste guddommene ble spredt fra en lokalitet til en annen, og selv om de fleste større byer hadde templer for flere hovedguddommer, var identifikasjonen for ulike guder til ulike steder sterkt og vedvarende helt til den greske religionen døde ut.

=== De tolv olympiske guder ===
{{hovedartikkel|De tolv olympiske guder}}
[[Fil:Poseidon sculpture Copenhagen 2005.jpg|thumb|right|Poseidon, havets gud, avbildet på en statue i [[København]], [[Danmark]].]]
De mektigste guder var kjent som de olympiske og av disse var det tolv stykker. Det ble trodd at disse bodde på toppen av fjellet [[Olympos]]. [[Hades]] ble innbefattet blant disse tolv ettersom han bodde i [[Underverden]] og guden [[Dionysos]] som levde i det mytologiske landet [[Nysa (mytologi)|Nysa]]. 

De tolv guddommene var:

* '''[[Zevs]]''', gud av tordenvær og himmelen, og konge av alle andre guder. Ektefelle av [[Hera]], og far til [[Athene]], [[Apollon]], [[Artemis]], [[Hermes]], [[Persefone]], [[Dionysos]] og [[Herakles]].
* '''[[Hera]]''', gudinne for kvinner, ekteskap og moderskap. Hustru til Zevs.
* '''[[Poseidon]]''', gud for havet og jordskjelv. Gemal til [[Amfitrite]], sjøgudinne, far til helten [[Thesevs]], og [[Triton]], sjøens sendebud.
* '''[[Demeter]]''', gudinne av høsten, fruktbarhet, naturen og årssesongene. Mor til Persefone, fruktbarhetsgudinnen, Zagreus, Despoina, Arion, Plutos og Philomelus.
* '''[[Ares]]''', krigsguden, raseri, hatet og blodtørstens gud. Far til [[Kyknos]] og [[Eros]], kjærlighetsguden.
* '''[[Hermes]]''', gud for handel og tyver, og budbringer for andre guder. Far av [[Pan (mytologi)|Pan]], [[Hermafroditos]], [[Eros]], [[Tyche]], [[Abderos]] og [[Autolykos]].
* '''[[Hefaistos]]''', gud for metallarbeid, håndverkere, [[vulkan]]er og ild. Gudenes smed. Far til kong [[Erichthonios]] av Athen.
* '''[[Afrodite]]''', kjærlighetsgudinnen, gudinne for sex, kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet. Mor til Eros, kjærlighetsguden.
* '''[[Athene]]''', gudinne for visdom, håndverk og strategisk kamp.
* '''[[Artemis]]''', jaktens gudinne, jomfruene og [[månen]].
* '''[[Hestia]]''', gudinne for hjemmet og ildstedet.
* '''[[Apollon]]''', gud for [[solen]], lyset, helbredelse, [[kunst]]en, [[profeti]]er, sannheten og [[bueskyting]].

=== Mindre guddommer ===
Mindre guddommer, som i visse tilfeller var i slekt med de olympiske, eksisterte også. En av de mest populære var [[Dionysos]], også kalt Bacchus, en gud for [[vin]] og åndelig ekstase, og sønn av Zevs. En annen var [[Pan (mytologi)|Pan]], en gud med horn og underkropp som en [[geit]], som var guden for gjetere og [[folkemusikk]], og [[Hekate]], en gudinne for [[hekseri]] og vegkryss.

[[Fil:Lorenzo Costa 001.jpg|thumb|''Argonautenes skip'']]
Det var også mulig for et dødelig menneske å bli en udødelig gud. Et eksempel var [[Herakles]] som var sønn av guden Zevs, men som hadde en dødelig mor. Ved å gjøre store, heltmodige dåder og ved sin delvis guddommelige arv ble Herakles til slutt selv udødelig.<ref>Martin Litchfield West: ''The Orphic Poems'', side 148, cf. Figur 2, titulert «Patterns of Shamanistic influence in Bronze Age and Archaic Greece» – et kart som viser innvandringen av sentralasiatisk [[sjamanisme]] til den greske kolonien [[Olbia (Ukraina)|Olbia]] i [[Skytia]] (dagens [[Ukraina]]), ned til øya [[Marmara|Prokonnesos]], og deretter til øya [[Samos]]. På side 146 skriver West: «Det er grunn til å tro at i klassisk tid strakte sjamanistisk praksis og ideologi seg over steppene og inn i de nordlige områdene til indoeuropeiske stammene, fra nordvestlige India og Baktria til Skytia til Trakia. Det er også i Jonia at vi lokaliserte utviklingen på det sjette århundre (f.Kr.) av en ekstatisk Baccus-kult som gjorde Orfeus som sin profet (noe også Pythagoras gjorde). Og vi så at denne kulten blomstret rett ved den nordlige bredden av Svartehavet, ved Olbia hvor det var skytisk kong deltagende i den (ss. 17-18). Man kan undre seg over hvor mye av denne sjamanistiske påvirkningen vi kan oppspore i kulturen til de arkaiske jonere som kom til dem faktisk fra deres egne Antikkens kolonier|pontiske kolonier, og den direkte kontakten med skytere som de hadde der.» West siterer deretter en rekke verker, blant annet ''Shamanism'' av Mircea Eliade, ss. 390-1, 394-421 og ''Scythica'' av Karl Meuli.</ref>

=== Opphavlige guddommer ===
En gruppe guddommer var de første eller opphavlige guddommer. Disse ble betraktet som de første guder, slike som [[Khaos]], vesenet av det opphavelige [[kaos]], og [[Gaia]], jordens gudinne. Mens noen av disse stundom ble dyrket var de på langt nær så populære som de olympiske gudene.

=== Etterlivet ===
* ''Se hovedartikkel, [[Den greske underverden]]''

Grekerne trodde på en form for [[underverden]] hvor de dødes ånder reiste til etter at de var begravd. Om en begravelse ikke bli utført var det vanligvis antatt at personens ånd ville aldri komme til underverden og isteden spøke i verden som et [[spøkelse]]. Det var flere forskjellige syn på underverden, og forestillingene endret seg over tid.

En av de mest utstrakte områdene i underverden var kjent som [[Hades]]. Dette området ble behersket av en gud som også het Hades. En annen del av dødsriket ble kalt for [[Tartaros]] og var et sted hvor de fordømte ble antatt å dra til, et sted for pinsler og kvaler. Et tredje sted var [[Elysion]] som var et behagelig sted hvor de dydige og rettskafne døde og de som var innviet i [[Mysteriereligion|mysteriekulter]] ble sagt å bo. Underverden som ble referert i mytologien og litteraturen var basert på denne.

En del grekere som filosofene [[Pythagoras]] og [[Platon]] kunne forfekte tanken om reinkarnasjon, men det var en fremmed tanke for de fleste grekere.