Redigerer Gravminne (avsnitt)

==Innflytelse fra Europa==
[[Fil:ØyestadGmlKirkegårdGravkors1866.jpg|thumb|Gravkors i støpejern ved Øyestad kirke i Arendal. Produsert 1866-67 ved [[Havstad jernstøperi]] ]]
[[Utsmykning]]en ble etter hvert mer og mer avansert med [[barokk]]e motiver.  Symboler som ble brukt var dødningehoder med korslagte bein og timeglass, som skulle minne om livets forgjengelighet, eller det kunne være kranser, palmegrener eller krone, som alle symboliserer seieren over døden. [[Kleberstein]] er lett å bearbeide og ble brukt på kunstferdig vis i [[Gudbrandsdalen]], der symbolbruken på 1700- og 1800-tallsgravminner er særlig rik.<ref>[https://www.nb.no/items/b557c889b4afb6f8ecf7eaabae031b78?page=63&searchText=Kirkeg%C3%A5rden%20-%20et%20levende%20kulturminne%E2%80%9D Kåre Hosar: Gravminner av kleberstein i Gudbrandsdalen. FMF årbok 2014.]</ref> Gravminner i Gudbrandsdalen, fra 1700-tallet fram til vår tid, preges i stor grad av [[akantus]]skurd i kleberstein og i tre. Malte gravminner i tre, rikt dekorert med treskurd, var vanlig i dalen. Men også andre steder ble det laget fine gravminner. Tre ([[treskrud]]) og [[smijern]] var andre brukte materialer.<ref>[https://gravplassen.no/hol-gamle-kyrkjegard-symbolikk-pa-gravplassen-tove-frovoll-thoresen/en-vandring-pa-hol-gamle-kyrkjegard/103563 Tove Frøvoll Thoresen: En vandring på Hol gamle kyrkjegård.] {{Wayback|url=https://gravplassen.no/hol-gamle-kyrkjegard-symbolikk-pa-gravplassen-tove-frovoll-thoresen/en-vandring-pa-hol-gamle-kyrkjegard/103563 |date=20220803110147 }} I [[Gravplassen]] oktober 2020.</ref>

I 1700-årene kom inspirasjonen fra [[Europa]].  [[Gresk arkitektur|Gresk]] og [[Romersk arkitektur|romersk klassisisme]].  Gravminnene ble satt opp på høykant, [[søyle]]r og [[obelisk]]er ble vanligere.  Motivene preges også av tidsånden. Med empirens påvirkning fra antikken kom ikkekristne symboler som oljelamper, fakler, valmuekapsler, sommerfugler og laurbærkranser.

I 1800-årene blir det vanligere med [[støpejern]]. Mange [[jernstøperi]]er leverte gravminner. Noe [[masseproduksjon]] startet, men en del av gravminnene var laget enkeltvis og de var svært forseggjorte. [[Kors]] av støpejern var vanlig, men også store støpejernsplater.  Disse platene hadde ofte en omfattende inskripsjon.  Etter hvert ble det vanlig å gjerde inn gravstedene med jerngitter.<ref>Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøberi. En bedrift i støpejernets tidsalder. I "Sånn var det. Arendal historilags årbok" 2018</ref>