Redigerer Gravfeltet på Hæreid i Eidfjord (avsnitt)

==Gravhauger og -røyser==
[[File:Hereid-Eidfjord-mounds.jpg|thumb|Området er i stor grad overvokst med skog.]]
De fleste haugene og røysene er små (2 til 5 meter i tverrmål). Noen få er på 12 til 20 meter og 1 meter, i et belte sør på terrassen. Noen hauger er runde, andre avlange. Dette er det største gravfeltet på Vestlandet fra jernalderen og et av de største i Norge. Den største konsentrasjonen på Hæreid er i sør på moen ved Eidfjordvatnet, i tillegg er det en del graver i nord ved Sjohaug med utsikt over fjorden. Trolig har feltet vært en del større og en del har forsvunnet ved rydding og dyrking.<ref name="Kolltveit" /> 

Hæreidet er det stedet i [[Hardanger]] med flest funn fra jernalderen, også på Lægreid og i øvre Eidfjord var det en del gravhauger. Gravfeltet på Varberghaugen i Øvre Eidfjord er også et av de største i Hardanger. Det er registrert omkring 1500 graver i Hardanger fra jernalder. Bare [[Røldal]] og Eidfjord i Hordaland har over 100 gravhauger i et felt. Både Eidfjord og Røldal ligger gunstig til for adgang til høyfjellet og overgang til Østlandet. Gravfeltet i Røldal er også anlagt på den sentrale gården (Seim) i bygda, på en flate med utsikt over innsjøen. Øverst i de store dalene på Østlandet og i [[Valle]] i [[Setesdal]] er det også noen store gravfelt.<ref name="Kolltveit" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/haereid-arkeologi|tittel=Hæreid - arkeologi|besøksdato=2020-05-01|forfattere=|dato=2012-11-08|etternavn=|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Hordaland|forlag=Universitetet i Bergen|sitat=}}</ref><ref name="vegbok" /><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Ferd og frakt over fjell og vidde|publikasjon=Primitive Tider|url=https://journals.uio.no/PT/article/view/7555|dato=2019-12-16|fornavn=Kjetil|etternavn=Loftsgarden|serie=21|språk=nb|sider=7–23|issn=2535-6194|besøksdato=2020-05-01}}</ref><ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=The Hereid cemetery: relational agency and topography within the Iron Age mortuary landscape of Hardanger, western Norway|publikasjon=Journal of Historical Geography|doi=10.1016/j.jhg.2019.09.001|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748818300975|dato=2019-10-01|forfattere=|fornavn=Anne|etternavn=Drageset|via=|språk=en|bind=66|hefte=|sider=81–92|issn=0305-7488|besøksdato=2020-05-01|sitat=It is argued that Eidfjord constituted a focal point for wayfaring to and from the Hardangervidda mountain plateau, and the significance of the site is closely tied to its favourable location with regard to these communication routes and outfield resources.}}</ref> I en gravrøys på Hæreid ble det funnet trekull datert til før år 210 [[f.Kr.]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gravspråk i et fjordlandskap|publikasjon=Heimen|doi=10.18261/issn.1894-3195-2020-01-02|url=https://www.idunn.no/heimen/2020/01/gravspraak_i_et_fjordlandskap|dato=2020|forfattere=|fornavn=Anne|etternavn=Drageset|via=|serie=01|språk=no-NO|bind=57|hefte=|sider=6–22|issn=1894-3195|besøksdato=2020-05-01|sitat=Bortimot alle jordbruksbygdene langs Hardangerfjorden har gravminner fra jernalderen (500 f.Kr. – 1050 e.Kr.). I alt har Hardangerregionen ca. 1500 graver fra denne tidsperioden. ….Etter dette passerte mange hundre år før neste begravelse vi kjenner til, da anlagt innerst i Eidfjorden (fig. 1b). Trekull fra toppen av en lav gravrøys på gravfeltet Hereid i Eidfjord kommune er nylig 14C-datert til 395–210 f.Kr og førromersk jernalder,18 den eneste med denne tidlige dateringen i Hardanger.19}}</ref>