Redigerer Grasfamilien (avsnitt)

== Økologi og evolusjon ==
[[Fil:Cather Prairie big bluestem.jpg|miniatyr|Kortgrasprærie i Nebraska]]
[[Fil:Tarangire 2012 05 28 1793 (7468559328).jpg|miniatyr|Savanne i Tanzania]]
[[Fil:Kangur.rudy.drs.jpg|miniatyr|Kenguru som eter gras]]
Arter i grasfamilien er utbredt i alle landområder som ikke er dekket av is, og de spiller en viktig rolle i de fleste terrestriske [[økosystem]]er. Til og med i [[Antarktis]] er det én grasart, ''Deschampsia antarctica''. Selv om artene i grasfamilien bare utgjør litt over 3&nbsp;% av alle arter av [[blomsterplanter]], står de for omtrent 25&nbsp;% av all [[fotosyntese]] på landjorda. Økosystemer der gras dominerer kalles grasmark. Foruten naturlig og menneskeskapt [[eng]] omfatter naturtypen blant annet de store [[steppe]]- og [[savanne]]områdene. Avhengig av definisjon er mellom 20 og 43&nbsp;% av landjorda dekket av grasmark.<ref name="apw" >{{Kilde www
| url=http://www.mobot.org/mobot/research/apweb/orders/poalesweb.htm#Poaceae
| tittel=Poaceae
| besøksdato=2022-05-11
| utgiver=APWEbsite}}</ref>

Hos de fleste grupper av dyr og planter er artsmangfoldet størst i de varme, fuktige områdene ved ekvator og avtar mot sør og nord. Artene i grasfamilien er derimot mer jevnt fordelt. Dette skyldes den artsrike underfamilien Pooideae med temperert utbredelse og mange arter tilpasset tørre eller kjølige forhold. Det har skjedd omfattende artsdannelser i mange tempererte fjellstrøk. Artsmangfoldet er forholdsvis lite i de store områdene med grasmark der noen få, vidt utbredte arter dominerer. Gras vokser på alle oseaniske øyer, men det er få [[endemisk]]e arter i forhold til andre plantefamilier.<ref name="apw" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V. Visser m.fl.
| tittel=Mechanisms driving an unusual latitudinal diversity gradient for grasses
| publikasjon=Global Ecology and Biogeography
| utgivelsesår=2014
| bind=23
| nummer=1
| side=61–75 
| doi=10.1111/geb.12107
| issn=1466-8238}}</ref>

[[C4-fotosyntese|C<sub>4</sub>-fotosyntese]] er utviklet mer enn 20 ganger hos ulike grupper i grasfamilien og finnes hos mer enn 5000 grasarter. Denne typen fotosyntese er fordelaktig i tørt og varmt klima og er typisk for underfamilien Panicoideae på de tropiske savannene. Underfamilien Pooideae som dominerer i de tempererte og kjølige strøkene, har derimot den mer opprinnelige C<sub>3</sub>-fotosyntesen.<ref name="apw" /><ref name="gpw12" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Grass Phylogeny Working Group II
| tittel=New grass phylogeny resolves deep evolutionary relationships and discovers C<sub>4</sub> origins
| publikasjon=New Phytologist 
| utgivelsesår=2012
| bind=193
| nummer=2
| side=304–312 
| doi=10.1111/j.1469-8137.2011.03972.x
| issn=1469-8137}}</ref>

Det er svært usikkert nøyaktig når og hvor grasfamilien oppstod, men det må ha vært på det sørlige superkontinentet [[Gondwana]] i [[mesozoikum]]. De første grasene vokste som undervegetasjon i fuktig tropisk skog. [[Molekylærgenetikk|Molekylære]] metoder gir en alder for familien på 59–129 millioner år. Koprolitter (fossile ekskrementer) fra [[Sauropoder|sauropode dinosaurer]] med en alder på 67–65 millioner år er funnet i [[India]] og innholder rester som tyder på det allerede da var et ganske stort mangfold av gras. I [[Kina]] er det funnet fossiler av gras fra albium i slutten av tidlig [[Kritt (geologi)|kritt]] for 113–101 millioner år siden. Det tyder på at gras spredte seg til store områder på både Gondwana og det nordlige superkontinentet [[Laurasia]] allerede i [[barrem]] for 129–125 millioner år siden.<ref name="apw" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V. Prasad m.fl.
| tittel=Dinosaur coprolites and the early evolution of grasses and grazers
| publikasjon=Science
| utgivelsesår=2005
| bind=310
| nummer=5751
| side=1177–1180 
| doi=10.1126/science.1118806
| pmid=16293759
| url=https://www.researchgate.net/publication/7474421
| issn=1095-9203}}</ref><ref name="wu18" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Yan Wu, Hai-Lu You og Xiao-Qiang Li
| tittel=Dinosaur-associated Poaceae epidermis and phytoliths from the Early Cretaceous of China
| publikasjon=National Science Review
| utgivelsesår=2018
| bind=5
| nummer=5
| side=721–727 
| doi=10.1093/nsr/nwx145
| issn=2053-714X}}</ref>

De første åpne grasmarkene oppstod i midtre [[eocen]] for 42 millioner år siden og bestod antagelig av C<sub>3</sub>-gras. Grasmarker spredte seg på jorda i løpet av [[kenozoikum]] i [[koevolusjon]] med grasetende [[pattedyr]]. C<sub>4</sub>-gras oppstod i [[oligocen]] for 33 millioner år siden. De fikk likevel først betydning i sein [[miocen]] for 9–8 millioner år siden, og grasmarkene med C<sub>4</sub>-gras fikk sitt nåværende omfang i sein [[pliocen]] for 3–2 millioner år siden.<ref name="apw" />

Gras inneholder [[silisiumdioksid]] blant annet i form av mikroskopiske partikler, fytolitter. En vanlig antagelse er at silisiumdioksiden er utviklet som et forsvar mot beitende dyr. Pattedyr som hovedsakelig ernærer seg av gras, har spesielle hypsodonte eller hypselodonte tenner som tåler slitasjen fra silisiumdioksiden. Vekselvirkningene mellom innhold av silisiumdioksid og beitende dyr er ikke fullt forstått, og utviklingen har vært forskjellig i ulike verdensdeler. Fossile fytolitter er kjent fra tidlig kritt, lenge før det fantes store pattedyr, og de kan derfor opprinnelig ha vært en tilpasning til beitende [[dinosaurer]]. I noen områder oppstod pattedyr med hypsodonte tenner før det fantes store områder med grasmark.<ref name="apw" /><ref name="wu18" />

Når gras går gjennom fordøyelsessystemet til dyr, spesielt [[drøvtyggere]], frigjøres silisiumdioksid. Gras kan inneholde opptil 7&nbsp;% silisiumdioksid, og det blir derfor store mengder i avrenning fra grasmark. Celleveggene hos [[kiselalger]] består av silisiumdioksid, og diversiteten av kiselalger i ferskvann økte sterkt i begynnelsen av miocen samtidig med grasmarkene spredte seg.<ref name="apw" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=D.L. Kidder og E.H. Gierlowski-Kordesch
| tittel=Impact of grassland radiation on the nonmarine silica cycle and Miocene diatomite
| publikasjon=Palaios
| utgivelsesår=2005
| bind=20
| nummer=2
| side=198–206
| doi=10.2110/palo.2003.p03-108
| jstor=27670327}}</ref>

Åmene til sommerfugler i underfamiliene [[Ringvinger|Satyrinae]] og [[Hesperiinae]] lever på gras. Larvene til minermøllene i familien [[Elachistidae]] lever i bladene til arter i gras- og [[starrfamilien]]e.<ref name="apw" />

Beiting fra dyr bidrar til å opprettholde grasmarkene, men brann er også viktig. Ved slutten av vekstsesongen ligger det ofte igjen store mengder dødt gras. Branner oppstår her som dreper andre planter, men graset tåler dem godt. Det sammenfiltrede rotsystemet i etablert grasmark gjør det vanskelig for andre planter å komme inn. På grunn av de store mengdene organisk materiale i jordsmonnet lagrer grasmark mer karbon enn skog.<ref name="apw" />