Redigerer Grace Kelly (avsnitt)

== Skuespillerkarriere ==
[[Fil:Grace Kelly MGM photo.jpg|thumb|Promobilde fra tiden hos MGM.]]
[[Fil:GraceKellyHighNoonTrailerScreenshot1952.jpg|thumb|left|I filmen ''[[Sheriffen (film)|Sheriffen]]'' (1952).]]
[[Fil:To Catch a Thief1.jpg|thumb|left|I filmen ''[[Tyv fanger tyv]]'' (1955).]]
Kelly var modell på motevisninger på lokale arrangementer, sammen med sin mor og sine søstre, mens hun studerte ved den prestisjefylte katolske pikeskolen Ravenhill Academy. I 1942, da hun var 12 år gammel, spilte hun en av hovedrollene i ''Don't Feed the Animals'', et teaterstykke produsert av East Falls Old Academy Players.<ref name="leigh" /> Da Kelly gikk på videregående drev hun med både skuespill og dans. I mai 1947 ble hun uteksaminert fra Stevens School, en prominent privatskole på Walnut Lane i [[Germantown (Philadelphia)|Germantown]] i  [[Northwest Philadelphia]]. I Kellys årbok var hennes mannlige og kvinnelige favorittskuespillerne oppgitt å være [[Ingrid Bergman]] og [[Joseph Cotten]].<ref>{{Cite book| last = Spoto| first = Donald| title = High Society: The Life of Grace Kelly| url = https://archive.org/details/highsocietylifeo00spot| publisher=Harmony| year = 2009| isbn= 0-307-39561-8| page= [https://archive.org/details/highsocietylifeo00spot/page/22 22]}}</ref> I avsnittet «Stevens' Prophecy» stod det: «Frøken Grace P. Kelly – en berømt stjerne på teater og film.»

=== Tidlig karriere ===
Kelly fikk avslag på søknaden sin til [[Bennington College]] i juli 1947, grunnet lave karakterer i matematikk.<ref>{{Cite book|last=Leigh |first=Wendy |title=True Grace: The Life and Times of an American Princess |year=2007 |publisher=St. Martins Press |isbn=0-312-38194-8 |page=26 |url=http://books.google.com/books?id=kyEjXMrvBJ4C&pg=PA26&dq=grace+kelly+bennington+college&hl=en&sa=X&ei=LVE7T72zG6by0gGN-qG5Cw&ved=0CDYQ6AEwAA#v=onepage&q=grace%20kelly%20bennington%20college&f=false }}</ref> Hun bestemte seg da for å satse på en karriere på teaterscenen. Hennes foreldre var misfornøyd med denne avgjørelsen, og hennes far anså skuespillere som «hakket over en gatepike».<ref name="jacobs201005" /> På opptaksprøven til [[American Academy of Dramatic Arts]] i New York, fremførte Kelly en scene fra sin onkels teaterstykke ''The Torch-Bearers''. Hun ble kalt inn til samtale med skolens opptaksansvarlige, Emile Diestel, til tross for at elevkvoten for dette semesteret var fullt, og ble akseptert grunnet innflytelsen til sin onkel George.<ref name="jacobs201005" /> Kelly bodde på [[Barbizon Hotel for Women]] i [[Manhattan]], der menn ikke hadde adgang etter klokken 22.00. Hun startet studiene i oktober, og jobbet som modell for å forsørge seg. Kelly var en flittig student, og brukte en båndopptaker for å øve og perfeksjonere fremførelsen sin. I 1949 debuterte hun på [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] med [[August Strindberg]]s ''[[Faren]]'', og ble belønnet med en [[Theatre World Award]] for rolletolkningen sin. På eksamensfremførelsen sin, da hun var 19 år, spilte Kelly rollen som Tracy Lord i ''[[The Philadelphia Story (skuespill)|The Philadelphia Story]]''.<ref name="jacobs201005" /> 

TV-produsenten [[Delbert Mann]] gav Kelly rollen som Bethel Merriday i en TV-versjon av [[Sinclair Lewis]]' roman ved samme navn. Dette var hennes første av nesten 60 roller på direktesendte fjernsynsprogrammer.<ref name="jacobs201005" /> Suksessen på TV bidro til at hun fikk sin første filmrolle. Kelly debuterte i en liten rolle i ''[[Fjorten timer]]''. [[Gary Cooper]] fikk øye på henne da han besøkte filmsettet. Han ble sjarmert av henne, og sa at hun var «annerledes enn alle disse skuespillerinnene vi har sett så mye av».

Kellys rolletolkning i ''Fjorten timer'' førte ikke til flere filmroller, og hun fortsatte arbeidet på teater og fjernsyn.<ref name="leigh" /> Grunnet manglende stemmekraft ville hun sannsynligvis ikke hatt en langvarig karriere på teaterscenen.<ref name="jacobs201005" /> Da Kelly jobbet på [[Elitch Theatre|Elitch Gardens]] i [[Colorado]] mottok hun et telegram fra [[Hollywood]]-produsenten [[Stanley Kramer]] med tilbud om den kvinnelige hovedrollen i ''[[Sheriffen (film)|Sheriffen]]'', der hun skulle spille mot Gary Cooper. Kelly aksepterte rollen.

=== Skuespillerinne for MGM ===
[[Fil:Mogambo2.jpg|thumb|Kelly og [[Clark Gable]] i filmen ''[[Mogambo]]'' (1953).]]
Regissøren [[John Ford]] hadde blitt oppmerksom på Kelly da han så en prøvespilling med henne fra 1950. [[Metro-Goldwyn-Mayer]] fikk Kelly flydd til [[Los Angeles]] for å prøvespille for ''[[Mogambo]]'' i september 1952. Ford mente at hun hadde «god avstamning, kvalitet og klasse».<ref name="jacobs201005" /> Kelly fikk rollen, og ble tilbudt en sjuårskonktrakt med filmselskapet, med lønn på 850 [[amerikansk dollar|dollar]] i uken. Hun aksepterte tilbudet på to betingelser: For det første ønsket hun å ha muligheten til å jobbe på teater annethvert år, og for det andre ønsket hun å bo i Manhattan House, på 200 E. 66th Street, i [[New York]].<ref>{{Cite news|last=Barbanel |first=Josh |url=http://www.nytimes.com/2007/10/28/realestate/28deal1.html?fta=y |title=The Kelly Connection |work=[[The New York Times]] |date=28. oktober 2007}}</ref><ref name="jacobs201005" /> I november samme året ankom Kelly og resten av skuespillerne [[Nairobi]] for å starte innspillingen av ''Mogambo''. Kelly fortalte senere sladrespaltisten [[Hedda Hopper]] følgende om hvorfor hun takket ja til å spille i filmen: «''Mogambo'' hadde tre ting som interesserte meg: John Ford, [[Clark Gable]] og en gratis tur til [[Afrika]]. Dersom ''Mogambo'' hadde blitt spilt inn i [[Arizona]], hadde jeg ikke gjort det.»<ref name="Hedda Hopper Collection">{{Cite book|title= Hedda Hopper Collection|publisher=Margaret Herrick Library|place=Los Angeles}}</ref> Under en pause i innspillingen benyttet Kelly og motspiller [[Ava Gardner]] anledningen til en tur innom [[Roma]].<ref>{{Cite book|last= Kaplan |first= James |title= Frank: The Voice|url= https://archive.org/details/frankvoice00kapla |publisher=Doubleday|year= 2010 |isbn= 0-385-51804-8 |page= [https://archive.org/details/frankvoice00kapla/page/586 586]}}</ref> Kelly ble belønnet med en [[Golden Globe]] for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen sin i ''Mogambo''. Hun ble også nominert til [[Oscar for beste kvinnelige birolle]].
[[Fil:Dial M for Murder1.jpg|thumb|left|I filmen ''[[Ring politiet!]]'' (1954).]]
Etter suksessen med ''Mogambo'' spilte Kelly i fjernsynsteateret ''The Way of an Eagle'', der hun spilte mot [[Jean-Pierre Aumont]]. Deretter fikk hun den kvinnelige hovedrollen i ''[[Ring politiet!]]'', filmversjonen av [[Frederick Knott]]s suksessfulle Broadway-teatersykke. Regissør [[Alfred Hitchcock]] hadde også sett prøvespillingen hennes fra 1950,<ref name="jacobs201005" /> og ble en av Kellys siste mentorer. Han benyttet seg stort av Kellys skjønnhet på lerretet. I en scene der rollefiguren hennes Margot Mary Wendice nesten blir drept, oppstår det et basketak mellom henne og hennes overfallsmann, som ble spilt av [[Anthony Dawson]], der Kelly spreller og slår for å overleve. ''Ring politiet!'' hadde premiere i mai 1954, og ble en suksess både blant kritikerne og publikum. Kelly ble nominert til [[British Academy Film Awards|BAFTA]] og [[Bambi-prisen|Bambi]] for innsatsen sin.

I januar 1954 startet Kelly innspillingen av sin neste film, ''[[Broene ved Toko-Ri]]''. Hun spilte Nancy, konen til marineoffiseren Harry Brubaker, som ble spilt av [[William Holden]]. Rollen hennes var liten, men var sentral i handlingen. Filmen hadde premiere i januar 1955. ''[[The New Yorker]]'' kommenterte den gode kjemien mellom Kelly og Holden, samt at Kellys tolket sin rolle «med en rolig selvtillit».

Kelly takket nei til å spille mot [[Marlon Brando]] i ''[[Storbyhavnen]]''. Erstatteren hennes, [[Eva Marie Saint]], vant [[Oscar for beste kvinnelige birolle]] for sin innsats i filmen. Kelly ønsket i stedet å spille i ''[[Vinduet mot bakgården]]'', hennes andre film regissert av Alfred Hitchcock. Hun uttalte: «Gjennom hele innspillingen av ''Ring politiet!'' satt han [Hitchcock] og snakket om ''Vinduet mot bakgården'' med meg, hele tiden, selv før vi hadde diskutert at jeg skulle være med i den.»<ref>{{Cite book|last= Spoto |first= Donald |title= The Dark Side of Genius: The Life of Alfred Hitchcock|url= https://archive.org/details/darksideofgenius0000spot_u8w2 |publisher=Boston: Little, Brown|year= 1983 |isbn= 0-306-80932-X}}</ref> Kelly og Hitchcock hadde god tone med både humor og gjensidig beundring under innspillingen, slik de også hadde hatt under innspillingen av ''Ring politiet!''. Likevel hadde de noen ganger mindre uoverensstemmelser.
[[Fil:Rearwindow trailer 2.jpg|thumb|Kelly og [[James Stewart]] i filmen ''[[Vinduet mot bakgården]]'' (1954).]]
[[James Stewart]], Kellys mannlige motspiller, var svært begeistret over å jobbe med henne.<ref>{{Cite book|last= Eyles |first= Allen |title= James Stewart|publisher=Stein & Day|year= 1987 |isbn= 0-8128-8298-9}}</ref> Kellys rolle som den velstående modellen og sosietetskvinnen Lisa Fremont fra Manhattan, skilte seg fra rollene hun hadde spilt tidligere. For første gang spilte hun en uavhengig karrierekvinne. Stewart spilte en spekulativ fotograf, som sitter i rullestol grunnet et brukket bein. Han tilbringer dagene med å følge med på naboene gjennom vinduet sitt. Hitchcock fanget Kellys siluett på kameraet, viste et nærbilde av de to hovedrolleinnehaverne mens de kysset, samt et dvelende nærbilde av Kellys i profil. Filmen hadde premiere i oktober 1954, og Kelly fikk også denne gangen positiv omtalte fra kritikerne. ''[[Variety]]'' roste Kellys og Stewarts rolletolkninger, og mente at det var en «jordnær kvalitet» i forholdet mellom dem.<ref>{{Cite news|url=http://www.variety.com/review/VE1117794347.html?categoryid=31&cs=1|title=Review: ‘Rear Window’ |work=[[Variety]] |date=14. juli 1954|first= William |last= Brogdon }}</ref> 

Kelly fikk rollen som [[Bing Crosby]]s hardt prøvede kone, Georgie Elgin, i ''[[Bak kulissene (1954)|Bak kulissene]]'', etter at [[Jennifer Jones]] måtte trekke seg grunnet graviditet. Kelly var godt kjent med teaterstykket som filmen var basert på, og var svært interessert i rollen. MGM måtte låne henne ut til [[Paramount Pictures]] dersom hun skulle spille i filmen. Kelly truet med å reise til New York og bosette seg for godt, dersom filmselskapet ikke tillot dette, og de gikk med på kravet hennes. I ''Bak kulissene'' spilte hun enda en gang mot William Holden. Rollefiguren hennes er gift med en alkoholisert, avdanket skuespiller, spilt av Crosby, og innleder et forhold til en regissør, spilt av Holden, som har gitt ham en ny sjanse. Kelly vant [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]], Golden Globe for beste skuespillerinne i en dramafilm og ble nominert til BAFTA. Hun vant også [[National Board of Review|National Board of Review Award]] og [[New York Film Critics Circle|New York Film Critics Circle Award]] for sine tre mest populære filmer i 1954, ''Bak kulissene'', ''Ring politiet!'' og ''Vinduet mot bakgården''.
[[Fil:To Catch a Thief3.jpg|thumb|left|Kelly og [[Cary Grant]] i filmen ''[[Tyv fanger tyv]]'' (1955).]]
I april 1954 reiste Kelly til [[Colombia]] for å jobbe i ti dager på sin neste film, ''[[Grønn ild]]'', der hun spilte mot [[Stewart Granger]]. Hun spilte Catherine Knowland, eieren av en kaffeplantasje. I selvbiografien sin skrev Granger at han mislikte filmens manus. Kelly betrodde senere til Hedda Hopper: «Det var ikke noe hyggelig. Vi jobbet i en patetisk landsby - skitten og med elendige hytter. En del av mannskapet forliste (...) Det var forferdelig.»<ref name="Hedda Hopper Collection" /> Filmen ble dårlig mottatt både blant kritikerne og publikum.

Etter å ha spilt inn ''Vinduet mot bakgården'', ''Broene ved Toko-Ri'', ''Bak kulissene'' og ''Grønn ild'' like etter hverandre, reiste Kelly til [[Frankrike]], sammen med varehusarvingen Bernard «Barney» Strauss, for å starte innspillingen av ''[[Tyv fanger tyv]]''. Dette var hennes tredje og siste film regissert av Alfred Hitchcock. Kelly og motspiller [[Cary Grant]] fikk en gjensidig beundring for hverandre som varte livet ut. Da Grant mange år senere fikk spørsmål om hvem hans favorittskuespillerinne var, svarte han uten å nøle: «Vel, med all respekt til kjære [[Ingrid Bergman]], så foretrakk jeg Grace. Hun hadde sinnsro.»<ref>{{Cite book|last= Nelson |first= Nancy|title= Evenings With Cary Grant|publisher=Citadel|year= 2002 |isbn= 0-8065-2412-X}}</ref>