Redigerer Grønnbyen (avsnitt)

== Forbilder ==
[[Fil:Grønnbyen from above (cropped).jpg|miniatyr|Grønnbyen fra sørøst (1928). Fotografert fra luftinntakstårnet på fabrikken{{byline|Hans Johnsrud/Norsk industriarbeidermuseum}}]]
Grønnbyen ble anlagt på Helmersmoen, en terrasse i terrenget, like ovenfor fabrikken. Området ble planlagt av Hydros arkitektavdeling, på initiativ fra Sam Eyde.

Selve bebyggelsesplanen er planlagt etter et strengt og regulært skjema, med parallelle boliggater og tilnærmet like store tomter, ca. 0,45 mål til hver leilighet.<ref>{{Kilde www|url=https://museumsordningen.wordpress.com/2015/07/21/arbeiderboliger-pa-notodden-glimt-fra-nves-fotoarkiv/|tittel=Arbeiderboliger på Notodden – Glimt fra NVEs fotoarkiv|besøksdato=2020-02-23|dato=2015-07-21|fornavn=Stig|etternavn=Storheil|språk=nb-NO|verk=Museumsordningen}}</ref> Arkitekturprofessor [[Tore Brantenberg]] skriver at Eyde hadde tyske og franske arbeiderbyer som forbilder. Han nevner spesielt Cité Ouvrières i [[Mulhouse]] og tyske boligkolonier i [[Essen]].<ref name=":0">Brantenberg (1996), s. 174–176</ref>

[[Hageby]]ene var også et forbilde. Brantenberg omtaler Grønnbyen som «Norges første bevisst planlagte hageby»,<ref>Brantenberg (1996), s. 177</ref> men som de fleste andre hagebyer i Norge, er Grønnbyen et ''boligområde'' med ''hagebykarakter'', ikke en selvforsynt bydel, slik engelskmannen [[Ebenezer Howard]], som grunnla [[Hageby|den engelske hagebybevegelsen]], så for seg en hageby. Howards ideer fikk stor innvirkning på byplanlegging i mange land, også Norge, etter at han utga sine bøker om emnet: ''To-Morrow: A Peaceful Path to Real Reform'' (1898), omarbeidet i 1902 til ''Garden cities of tomorrow.'' Howard så den ideelle hagebyen som en bydel med alle nødvendige fasiliteter – arbeidsplasser, butikker, sykehus og skoler – i tillegg til boliger.<ref name=":0" />