Redigerer Grønlandssaken (avsnitt)

== Norsk okkupasjon av Eirik Raudes Land ==
Et område ved den norske [[radio]]stasjonen i [[Myggbukta]] ble okkupert av en ekspedisjon under ledelse av den sunnmørske fangstmannen [[Hallvard Devold]] og fire andre fangstmenn den 27. juni 1931. Området mellom 71° 30' og 75° 40' N kalte de [[Eirik Raudes Land]], og trakk med det linjer tilbake til [[Eirik Raude]] og norsk styre i [[norrøn]] tid. Devold sendte et telegram for å opplyse om okkupasjonen. «''I nærvær av Eiliv Herdal, Tor Halle, Ingvald Strøm og Søren Richter er idag det norske flagg heist i Myggbukta. Og landet mellom Karlsbergfjord i syd og Besselfjord i nord okkupert i Hans Majestet Kong [[Haakon VII|Haakons]] navn. Landet har vi kalt Eirik Raudes land''».<ref>[https://avtrykk.no/drommen-om-eirik-raudes-land Drømmen om Eirik Raudes Land] Podcastepisode om den norske okkupasjonen av Øst-Grønland, ''Polarpionerene'', Avtrykk.no, 01.12.2023</ref> Området var nærmest ubebodd.

I utgangspunktet var okkupasjonen privat, men den norske regjeringen støttet opp om okkupasjonen. Hallvard Devold hadde politimyndighet i Eirik Raudes  Land frem til Ingstad kom til Nordøstgrønland sommeren 1932. [[Helge Ingstad]] ble norsk [[sysselmann]] på [[Eirik Raudes Land]] fra 1932 til 1933. 

[[Forsvarsminister]]en i Norge, [[Vidkun Quisling]], ga ordre om at [[Kongelig Norsk Marine|den norske Marinen]] om nødvendig skulle støtte okkupasjonen. Okkupasjonen ble stadfestet av den norske [[Bondepartiet|Bondeparti]]-regjeringen den 10. juli 1931. Saken var så tyngende for de involverte parter at [[justisminister]] [[Asbjørn Lindboe]] oppsøkte et [[medium]], Ingeborg Køber som senere ble kjent fra [[Køber-saken]], i håp om at hun kunne mane frem [[ånd]]en til den nylig avdøde statsminister [[Peder Kolstad]] – Lindboe trengte avdødes råd.<ref>Willy Pedersen: «Hankø i skumring», ''Noen spor'' (s. 194), Universitetsforlaget, Oslo 2004, ISBN 82-15-00656-6</ref>