Redigerer Grågås (avsnitt)

=== Beskrivelse ===
[[Fil:Greylag Goose Anser anser by Dr. Raju Kasambe DSCN7305 (1).jpg|miniatyr|venstre|Østlig grågås, ''A. a. rubrirostris'']]
Grågåsa blir cirka {{nowrap|76–89 cm}} lang og deles gjerne inn i to [[underart]]er, en vestlig og en østlig. Hanner av [[nominatform]]en veier typisk {{formatnum:2600–4560 g}}, hunner typisk {{formatnum:2070–3960 g}}; [[Ssp]]. ''rubrirostris'' har en mer unison i størrelsen og underarten blir i snitt cirka {{nowrap|15 %}} større enn nominatformen, som imidlertid varierer mer og individuelt kan bli større enn den østlige formen.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> Hanner av den østlige underarten veier typisk {{formatnum:2800–4100 g}}, hunner typisk {{formatnum:2450–3600 g}}.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> Kjønnene er ellers like, men hannene blir gjennomsnittlig noe større enn hunnene. Hannenes vinge måler typisk 448–480 mm (435–513 mm for ssp. ''rubrirostris''), mens hunnenes måler 412–465 mm. [[Vingespenn]]et utgjør cirka {{nowrap|147–180 cm}}, avhengig av underart, kjønn og individuell størrelse.<ref name="Carboneras Kirwan (2020)"/> 

Nominatformen er synonym med den vestlige varianten og har oransjefarget [[nebb]] og ei [[fjærdrakt]] som er grå med mørke spetter på øvre del av halsen og langs sidene. Spettene blir mørkere og større mot tuppen av vingefjærene, som er helt mørke. Fuglen har dessuten innslag av hvitt på undersiden av [[stjert]]en.<ref name="HBW"/> Den østlige varianten skiller seg fra den vestlige gjennom å ha ei noe blekere fjærdrakt, samt rosafarget nebb og øyeringer.<ref name="HBW"/>

Norske, islandske og skotske grågjess har blitt beskrevet som en selvstendig underart, men en slik inndeling blir per i dag ikke akseptert internasjonalt. Allikevel kan det hende at denne populasjonen i framtiden vil regnes som en selvstendig underart, basert på forskjeller i [[Morfologi (biologi)|morfologi]], [[hekking|hekkeatferd]] og valg av [[habitat]].<ref name="HBW"/>