Redigerer Gråbeinsletta (avsnitt)

==Historie==
Parken ligger på grunnen til Dannevigsløkka, som omfattet også det området kirken står på, og som lå like utenfor [[Bymarken|bymarka]]. Ingeniør-, senere veivesenet brukte området til materiallager og pukksteinslåing fra 1850-årene, da gatene på Moløkka nord for parken ble opparbeidet. «Graabeinsletten er forvandlet fra at være en ørken med pukstenshauger til en nydelig liten park», skrev byarkitekt [[Harald Aars]] i 1924.<ref>''Oslo Kristiania Byhistorisk utstilling paa Akershus Slot. 1047 – 1624 – 1924''. Kristiania kommune, 1924, side 112</ref> Parken ble opparbeidet i årene 1920-1922. Under annen verdenskrig ble Gråbeinsletta brukt til felles potetdyrking. Etter krigen var det i en periode kommunal parktanteplass i det nordvestlige hjørne av parken. 

Parken fikk navnet i 1891. Fra 1914 til 1923 het den ''Luthers plass'', deretter igjen Gråbeinsletta. Navnet skal ifølge tradisjonen komme av en slåsskamp mellom ulver (gråbein) og hunder her i 1671, og er brukt på et kommunalt kart fra 1794 (''Graaben Sletten'').<ref>[https://www.oslo.kommune.no/OBA/kart/1794/1794.jpg ''Petroclus von Hirsch' kart over Christiania 1794 og bymarka 1795''. Byarkivets hjemmeside.] Besøkt 20.7.2019.</ref> 

Plassen ved parkens nordøstlige hjørne ble i 1999 opparbeidet som torg ([[Arne Gjestis plass]]), blant annet med inngang til samfunnshus.