Redigerer Gotthard Heinrici (avsnitt)

== Militær løpebane ==

Han trådte inn i den prøyssiske arméen i 1905. Under [[første verdenskrig]] tjenestegjorde han som [[løytnant]] ved [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]] og deltok i [[slaget ved Tannenberg (1914)|slaget ved Tannenberg]]. Senere tjenestegjorde han på [[Vestfronten (første verdenskrig)|Vestfronten]] og deltok i [[slaget ved Verdun]]. Etter en skade fikk han stabstjeneste og var frem til krigsslutt [[Kaptein (grad)|kaptein]] i 203. infanteridivisjons stab.

Han fortsatte i hæren etter 1920 og var kompanisjef for et infanteriregiment mellom 1924 og 1927. De neste tre årene arbeidet han i forsvarsministeriet. Frem til oktober 1932 var han bataljonskommandør i 3. infanteriregiment. Han ble deretter operasjonsoffiser ved gruppekommandoen i Berlin og senere avdelingsleder i forsvarsministeriet. I oktober 1937 fikk han kommandoen over 16. infanteridivisjon.

Heinrici ble utnevnt til [[generalmajor]] i [[1936]]. Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] tjenestegjorde han som [[generalløytnant]] med sin divisjon på Vestfronten. 20. april 1940 ble han befordret til [[general]] av infanteriet og fikk kommandoen over XII armékorps. Dette førte han under det franske felttoget mot [[Maginotlinjen]].

Under [[Operasjon Barbarossa]] hadde Heinrici kommandoen over XXXXIII armékorps og deltok i slagene ved Białystok, Minsk, [[Slaget om Smolensk (1941)|Smolensk]] og [[Slaget om Moskva|Moskva]].

Vinteren 1941-1942 fikk han kommandoen over 4. armé og ledet denne vest for Moskva der han stabiliserte fronten. 1. januar 1943 ble Heinrici befordret til [[generaloberst]]. Sommeren 1943 måtte han trekke seg tilbake til Orscha med sin 4. armé, der han lyktes i å stabilisere fronten. Arméen ble knust under den sovjetiske [[Operasjon Bagration]] sommeren 1944 og måtte bygges opp på nytt.

17. august 1944 ble Heinrici kommandør for 1. panserarmé. Han måtte trekke seg tilbake gjennom Polen, Østpreussen og Slovakia under store kamper. Heinrich fikk da rykte som en defensiv-spesialist.

I mars 1945 ble Heinrici på grunn av sin suksess som defensivtaktiker utnevnt til kommandør for Heeresgruppe Weichsel. Med denne deltok han i [[slaget om Berlin]]. Han ble løst fra posten av [[Wilhelm Keitel]] etter å ha foretatt en tilbaketrekning uten å spørre om lov, og det var meningen å stille ham for krigsrett.{{Tr}} [[Karl Dönitz]] valgte imidlertid å ignorere ordren om krigsrett mot Heinrici.

Den sene fasen i Heinricis militære løpebane er typisk for hans anstrengte forhold til nasjonalsosialistisk militærledelse.{{Tr}} Han hadde flere ganger ignorert ordrer, blant annet når det gjaldt bruk av [[den brente jords taktikk]]. Flere ganger hadde han derfor blitt fratatt sin kommando, men på grunn av sin faglige dyktighet ble han alltid gjeninnsatt.{{Tr}}

Heinrici overga seg til britiske styrker 28. mai 1945 og ble [[repatriering|repatriert]] i mai 1948.

Han døde i 1971 og ble bisatt med militære æresbevisninger.{{Tr}}