Redigerer
Gotthalfske kobberverk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Gruvene i Lillomarka == Gabel gjorde et nytt forsøk i Lillomarka, der noen bønder ved århundreskiftet hadde funnet forekomster av blant annet [[kobber]]. Han kjøpte finnerretten til 11 skjerp (prøvegruver) av disse bøndene og fikk i 1705 kongens godkjennelse til å starte gruvedrift. Med dette fulgte som vanlig i denne tiden også en stor «circumferens», det vil si et område der bøndene var pliktige til å avlevere tømmer, ved og kull til den prisen verket fastsatte.<ref name="Bull 1918"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christophersen, H.O. (1902-1980) | utgivelsesår = 1972 | tittel = På gamle veier og nye stier i Oslomarka | isbn = 8205054339 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120108043 | side = 172}}</ref> Selve kobberverket, med blant annet [[pukkverk]] og [[smeltehytte]], ble bygd øst for [[Alnsjøen|Alunsjøen]] i Lillomarka,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Oslo-marka: Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Sørmarka, Vestmarka, Krokskogen, Romeriksåsene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Halvorsen & Larsen forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013101808033 | side = 77}}</ref> der [[Alnaelva]] har sitt utløp.<ref name=obl /> Lillomarka ble hovedfeltet for driften. Den største gruva, Rødtvetgruva, ble drevet omtrent loddrett ned til 14 meters dyp på sjøens sørvestlige side, mens den andre hovedgruva, Årvollgruva lengre vest, ble drevet mer vannrett og er ca. fem meter dyp og 25 meter lang. Dessuten hadde verket ca. 10 større og mindre gruver ved Huken (de er sprengt vekk nå) og under Ravnkollen. [[Malm]]en fra disse to gruvene ble fraktet over Alunsjøen til smelteverket, på sleder om vinteren og med båt om sommeren, sammen med det man fant i en god del mindre skjerp rundt om sjøen og andre steder i Marka. Ifølge en rapport fra et svensk besøk i 1706, som er den eneste skrevne kilde om selve driften, gikk verket med stort overskudd på den tiden. Men seinere er det tydelig at malmårene har svunnet inn og lønnsomheten forsvunnet. Gabel døde under et besøk hos kong [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik 4.]] i [[København]] i juni 1708. Da ble driften av kobberverket nedlagt av hans sønn, som selv var bergverksmann. De tyske nøkkelfolkene på verket ble hentet til København for å drive kongens private lille smelteverk på [[Amalienborg]]. Våren etter ble de sendt til kobberverket i Årdal, som kongen hadde overtatt (etter en meget god erstatning til eierne). Dit dro også en del av de andre tidligere ansatte ved det Gotthalfske verket.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon