Redigerer Gotisk arkitektur (avsnitt)

==Bakgrunn==
===Romanske arkitektoniske problem===
[[Fil:Gotic3d2.jpg|thumb|upright|left|Skjematisk snittperspektiv av fullt utviklet gotisk konstruksjon med ribbekrysshvelv, strebepilarer og strebebuer]]
[[Fil:Portugal 110716 Batalha 03.jpg|thumb|upright|Klosteret i Batalha]]

Et sentralt arkitektonisk problem i den forutgående periodens [[romansk arkitektur|romanske arkitektur]] var utførelsen av krysshvelv – kryssende [[hvelv|tønnehvelv]] med halvsirkelformet tverrsnitt. Dette gikk noenlunde greit over rom med kvadratisk grunnflate, men ettersom snittlinjen i møtet mellom de kryssende tønnehvelvene fulgte rommets diagonal, fikk denne en «trykket» form ved fast pilhøyde for hele hvelvet. Denne formen, en halv [[ellipse]], var også statisk svakere fordi den ga et større sidetrykk. En løsning var å gjøre også denne diagonalbuen som oppstår i møtet mellom hvelvkappene halvsirkelformet, men dermed ble krysningspunktets pilhøyde markert høyere enn sideveggenes buer. Begge disse løsningene representerte både produksjonstekniske og estetiske problem – steinene i møtet mellom hvelvkappene kunne ikke masseproduseres, men måtte gis individuell form etter sin posisjon i hvelvet, og etter hvert som man nærmet seg toppen av hvelvet ble møtet mellom hvelvkappene visuelt mer og mer utydelig. Enda vanskeligere var det å slå krysshvelv over ikke-kvadratiske rom – med ulik lengde og bredde måtte det ene buesnittets form justeres for å oppnå samme pilhøyde. Dette kunne enten løses ved at den ene buen ble gjort ellipseformet, eller ved å «stylte opp» den smaleste buen med rette stykker under halvsirkelen. Denne siste løsningen ga imidlertid enda større estetiske problemer, idet møtelinjen mellom hvelvkappene kom til å danne en kurve også i vertikalplanet (projeksjonen ned på horisontalplanet danner en S-kurve). Dette var naturligvis også særdeles arbeidskrevende om det skulle utføres nøyaktig, og aller vanskeligst var det å slå kryssende tønnehvelv over de trapesformede enheter i en koromgang rundt apsis.

===Gotikkens løsning===
Disse problemene ble i første omgang løst ved å innføre hvelvribber, det vil si markere møtet mellom hvelvkappene med egne buer som kunne mures først, og dermed etablere hvelvets hovedform, hvor hvelvkappene på enklere vis kunne tilpasses. Genistreken i gotikkens byggekunst var at man forlot det halvsirkelformede hvelv og buer og gjorde dem spisse og dermed mer høyreiste. Ved å gjøre buene mer eller mindre spisse ble det mye enklere å lage krysshvelv over rom med ulik lengde og bredde, og dessuten også over polygonale og andre mer kompliserte planformer. Buene både diagonalt og på langsidene kunne gjøres høye nok til å være tilstrekkelig sterke, uavhengig av buehøyden på kortsidene. Og ikke minst – ved at alle buestykkene hver for seg utgjorde deler av sirkelslag, kunne likt utformede buesteinene produseres på forhånd, noe som gjorde byggingen enklere og raskere. Spissbueformen gjorde også trykkfordelingen i konstruksjonen gunstigere.

<gallery mode="packed">
Fil:Plan.cathedrale.Laon.png|Katedralen i Laon med rett avsluttet kor og [[tverrskip]]
Fil:PlancathedraleReims.svg|Notre-Dame i Reims, tverrskipene i ferd med å forsvinne
Fil:Plan.cathedrale.Bourges.png|St-Etienne i Bourges, mangler tverrskip, men har doble sideskip
Fil:WellsCathPlanDehio.jpg|Grunnplan av katedralen i Wells
Fil:Salisbury cathedral plan.jpg|Grunnplan av katedralen i Salisbury
Fil:DomKoelnGrundriss.jpg|Grunnplan av Kølnerdomen
</gallery>