Redigerer Gothersgade (avsnitt)

== Et sanert slumstrøk ==
Rundt [[1900]] fant man i Store og Lille Brøndstræde beryktede [[vertshus]] som «Nordpolen», «Dukkehjemmet» og «Det lille apotek». Lille Brøndstræde het på et kart fra 1689 ''Strædet Bag Volden'', og på et kart fra [[1757]] ''Bag Volden''. I [[1806]] ble navnet endret til Lille Brøndstræde, og da Gothersgade ble utbygd i [[1910]], forsvant dette smuget helt.<ref>[http://www.indenforvoldene.dk/nedlagte-gader-og-straeder Nedlagte gater og streder]</ref> I selve det gamle Gothersgade før utvidelsen i 1910, fantes herskapsboliger helt uten slumpreg. Tredje og fjerde etasje i Gothersgade 14 (ikke den nåværende bygning på adressen) var leid ut til [[justisråd]] Voltelin av huseieren, brygger Titken, da de ble hjemsøkt av et [[poltergeist]]fenomen. Natt til mandag [[10. mai]] [[1779]] våknet Voltelin, hans kone og sønn av banking og skraping på soverommets paneler. Et kvarter senere hørtes to brak, som geværskudd, fra sønnens rom, men det luktet ikke krutt. Noen dager senere begynte et bråk som deretter pågikk døgnet rundt. Verst var en hylende, klagende røst med uforståelige utrop. Da røsten kom mot en tjener i trappen, ble han så sjokkert at han falt og fikk kramper. Møbler fløy rundt og ble knust. Torsdag var Voltelin så utkjørt at han tilkalte [[politi]] for å få huset gjennomsøkt. Politimesteren nøyde seg med å sende to konstabler som holdt vakt. Familien flyttet til noen leide rom tvers over gaten for å få nattero, men ryktene gikk, og om kvelden stimlet en folkemengde sammen foran huset. Lørdag [[15. mai]] visste ikke brygger Titken annen råd enn å rope at om bare Voltelins sønn og tjener flyttet, ville resten av huset få fred igjen. Justisråden skrev en klage over dette til det [[danske kancelli]], der han ba om en undersøkelse for å få renset sitt navn for beskyldningen om å ha «[[spøkelse]]stekke» - og denne klagen er årsak til at det i dag finnes så mange opplysninger i saken. Kancelliet undersøkte saken i to måneder og gjennomførte samtaler med [[øyenvitne]]r, men fant ingen forklaring. Voltelin lovet en dusør på 100 [[rigsdaler]] for opplysninger som kunne føre til oppklaring, og brygger Titken forhøyde denne til 300 rigsdaler. Lange annonser stod trykt i ''[[Berlingske Tidende]]'' og ''Adresseavisen'', men saken ble aldri oppklart.<ref>[https://books.google.no/books?id=YdN7DwAAQBAJ&pg=PT120&lpg=PT120&dq=brygger+titken&source=bl&ots=toJUNPpQ4j&sig=ACfU3U1LLP-ufV_RTVGi5ycNox2I4orvrw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjG-_CK1ergAhUQlIsKHZbnBWQQ6AEwBXoECAkQAQ#v=onepage&q=brygger%20titken&f=false] Bo Hamilton-Wittendorf: ''Det okkulte Danmark''</ref> 

I strøket mellom Gothersgade, Adelgade, Klerkegade og Borgergade lå rundt 34 vertshus som alle klarte seg bra, selv om en flaske [[brennevin]] bare kostet 22 øre. «Dukkehjemmet» var et kjellerlokale på hjørnet af de to Brøndstræder, med et klientell bestående av [[hallik]]er og svindlere. Da strøkets faste politikonstabel, Jørgensen, en gang under inspeksjon syntes at noen av de tilstedeværende brukte litt lang tid på å reise seg, fiket han til dem så de falt av stolene. Deretter kastet han dem en etter en opp i gatens rennestein. Derfra lusket de bort. På spørsmål om de hadde fortjent en slik omgang, sa han bare: «Det har de alltid.»<ref>Einer Mellerup: ''Det gamle København på vrangen'' (s. 35-44), forlaget Fremad, 1960</ref> I de to Brøndstræder var der også [[bordell]]er. I Lille Brøndstræde var de prostituerte eldre, slitne kvinner til gammel takst (2 Mark = 66 øre) for et besøk.<ref>Einer Mellerup: ''Det gamle København på vrangen'' (s. 75)</ref>