Redigerer Gordian III (avsnitt)

=== Tidlige år ===
I 235 etter at keiser [[Alexander Severus]] ble myrdet i Moguntiacum (dagens tyske by [[Mainz]]), hovedstad i den romerske provinsen [[Germania Inferior]], ble general [[Maximinus Thrax]] utropt til keiser av sine soldater. I følgende år var det en voksende opposisjon mot Maximinus i det romerske senatet og blant flertallet av folket i Roma. I 238 brøt det ut et opprør i provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]] i nordlige Afrika. Under opprøret ble Gordians bestefar og onkel, henholdsvis Gordian I og Gordian II, utropt til keisere. Dette opprøret ble slått ned innenfor en måned av Cappellianus, guvernør av naboprovinsen og en lojal tilhenger av Maximinus Thrax. Gordians onkel ble drept i slaget mellom styrkene Cappellianus og en sammenrasket hær fra provinsen Africa. Da den aldrende Gordian I fikk høre om sin sønns død, tok han sitt eget liv. Til tross for nederlaget ble minnet om de to avholdt og husket som fredselskende og litterære menn, ofre for Maximinus' undertrykkelse.

I mellomtiden var Maximinus, som hadde oppholdt seg i Pannonia for personlig å beskytte grensen langs Donau,<ref name="Meckler">Meckler, Michael L. (2001): [http://www.roman-emperors.org/gordo3.htm «Gordian III (238-244 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''.</ref> på vei mot Roma. Det romerske senatet, som hadde gitt sin støtte til Gordian I og Gordian II, fryktet Maximinus' hevn, og valgte to av sine egne til medkeisere: [[Pupienus]] og Balbinus. Disse to senatorene var ikke populære og befolkningen i Roma var fortsatt opprørt over hva som hadde skjedd med Gordian I i Kartago. For å mildne befolkningen besluttet senatet å ta med seg tenåringen Gordian III, omdøpte ham Marcus Antonius Gordianus som sin bestefar, og opphøyde ham til posisjonen som [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] og keiserlig arving.

Pupienus og Balbinus beseiret Maximinus, hovedsakelig grunnet at flere av keiserens legioner byttet side, særskilt Legio II Parthica grep direkte inn i Romerrikets skjebne og myrdet Maximinus. Men deres felles styre var dømt fra begynnelsen, og førte til folkelige opptøyer, misnøye i militæret og en storbrann som herjet Roma i juni 238. Den 29. juli tok [[pretorianergarden]] avgjørelsen, drepte Pupienus og Balbinus og utropte Gordian III som enehersker.<ref name="roman-empire" /> Pupienus og Balbinus ble underlagt ''[[damnatio memoriæ]]''.<ref name="Meckler" />