Redigerer Gnome (fyndord) (avsnitt)

==Gnomisk poesi==
Korte visdoms eller fyndord i poetisk form kan også kalles ''gnomisk poesi'' eller ''gnomisk diktning''. Gnomisk [[poesi]] forekom blant annet hos [[jødene]] i gammel tid. I [[Det gamle testamentet]] i [[Bibelen]] inneholder særlig [[Salomos ordspråk]] og [[Siraks bok]] rike skatter av slik diktning. Også [[indere]], [[persere]] og [[arabere]] har dyrket denne diktsjangeren. Hos [[Antikkens Hellas|grekerne]] blomstret den i særdeleshet på 500-tallet f.Kr. der gnomisk poesi særlig opptrådte i form av [[elegisk distikon]]. Berømte navn på den gnomiske poesiens område er blant andre vismannen [[Solo]], [[Fokylides]], [[Simonides]], [[Xenofanes]] og ikke minst [[Theognis]], hvis bevarte gnomiske [[dikt]] inngår i ''[[Anthologia Graeca]]''.<ref>[https://runeberg.org/nfbi/0714.html «Gnõmisk poesi»], ''Nordisk familjebok''</ref>

En kjent gnome er ''gnōthi seauton'' (gresk: γνῶθι σεαυτόν) og som betyr «Kjenn deg selv!».<ref>[http://www.harrietleemerrion.com/gnoti-seayton γνῶθι σεαυτόν] {{Wayback|url=http://www.harrietleemerrion.com/gnoti-seayton |date=20151113191813 }}, Harriet Lee-Merrion Illustration</ref> Det var innskrevet i ''pronaos'' (forgården) av Apollons [[Oraklet i Delfi|orakel og tempel]] i [[Delfi]], i henhold til den greske reiseskribenten [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] (10.24.1).<ref>Pausanias: ''Description of Greece'' (Beskrivelse av Hellas), [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+10.24&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160  Paus. 10.24]</ref> Dette munnhellet har blitt tilskrevet flere av [[de sju vise]] fra [[antikkens Hellas]], blant annet filosofen [[Tales fra Milet]], [[Sparta]]s lovgiver [[Kheilon]] og [[Athen]]s lovgiver [[Solon]].

Gnomiske linjer, ordtak og munnhell som er lette å huske og lære, kan inngå i såkalt [[didaktisk poesi]], det vil si i læredikt med praktisk eller [[etikk|etisk]] innhold.