Redigerer Gnaeus Marcius Coriolanus (avsnitt)

===Tidlig liv og krig mot volskerne===
Ifølge romersk tradisjon var Gnaeus Marcius en ung soldat av [[patrisier]]ætt.<ref name="idd80"/> Han skal som ung ha mistet sin far, og ble oppfostret kun av moren.<ref name="i82">Iddeng, s. 82</ref> I en krig mellom romerne og [[volskerne]] skal han ha utmerket seg da romerne hærtok volskerbyen [[Corioli]].<ref name="idd80"/> Ifølge Livius skal romerne ha beleiret [[Corioli]], og gitt beleiringen så stor oppmerksomhet at de glemte å oppfatte trusler utenfor byen; romerne skal da ha blitt angrepet av volskerstyrker som hadde marsjert fra [[Antium]], samtidig som de beleirede volskerstyrkene angrep ut fra byen. Det var her at Coriolanus skal ha utmerket seg med en stor heltedåd siden han var oppmerksom, og han valgte med seg en gruppe soldater som ikke bare slo tilbake angrepet fra byen, men også gjorde et dristig angrep gjennom den åpne byporten. Etter å ha nedkjempet mange fiender i den bydelen nær ham skal han ha grepet noe ild og hevet det på bygningene som grenset mot bymuren. Ropene fra bymennene blandet med skrik fra vettskremte kvinner og barn skal så ha oppmuntret romerne, og forferdet volskerne som nå trodde at byen de skulle forsøke å redde allerede var blitt erobret. Livius forteller så at styrkene fra Antium flyktet, og Corili ble erobret.<ref name="liv33">Livius, Titus: Ab Urbe Condita, bok 2, kapittel 33 – [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0026:book=2:chapter=33&highlight=coriolanus (på nett)]</ref> Følgelig fikk Gnaeus Marcius [[Cognomen|tilnavnet]] ''Coriolanus''.<ref name="idd80"/> Livius forteller at Marcius' heltedåd fullstendig overskygget konsulens innsats, og hadde det ikke vært for at en avtale fremforhandlet av konsulen med latinerne ble innskrevet på en messingkledd søyle, så ville konsulen [[Postumius Cominius]]' navn ha blitt glemt.<ref name="liv33"/>