Redigerer Global nedkjøling (avsnitt)

=== Frykten for en ny istid ===
I 1920-årene var det en begynnende bekymring for en ny istid. Den amerikanske oppdageren kaptein Donald Baxter MacMillan seilte mot [[Arktis]] i 1923, sponset av [[National Geographic Society]], for å lete etter bevis for at isbreene vokste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/1923/07/04/archives/macmillan-sails-north-explorer-hopes-to-determine-whether-new-ice.html|tittel=MacMillan Sails North. Explorer Hopes to Determine Whether New 'Ice Age' Is Coming|dato=4. juli 1923|avis=[[The New York Times]]|besøksdato=11. mars 2015|sitat=Captain Donald B. MacMillan, Arctic explorer, and his picked crew of six sailed for the Far North tonight ...}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.nytimes.com/1923/05/28/archives/macmillan-to-seek-signs-of-new-ice-age-his-expedition-equipped-for.html|tittel=MacMillan to Seek Signs of New Ice Age. His Expedition Equipped for Polar Radio|etternavn=|fornavn=|dato=18. mai 1923|avis=[[The New York Times]]|besøksdato=11. mars 2015|byrå=|sitat=Captain Donald B. MacMillan, who will sail from here June 16 on the little schooner Bowdoin to resume his arctic explorations, announced today that one purpose of the expedition is to determine whether there is beginning another ice age, as the advance of glaciers in the last seventy years would indicate. ...}}</ref> I 1926 var det en astronom i Berlin som mente at det ville gå mot global nedkjøling, men at det var «langt unna».<ref>{{Kilde avis|url=https://www.nytimes.com/1926/02/14/archives/bogy-of-a-new-ice-age-berlin-astronomer-discusses-its-possibilities.html|tittel=A New Ice Age. Berlin Astronomer Discusses Its Possibilities and Chills German Hearts. Glacier Onslaught Is Apparently Ages Away|etternavn=|fornavn=|dato=14. februar 1926|avis=[[The New York Times]]|besøksdato=11. mars 2015|byrå=|sitat=There can be no doubt that the weather of our planets has been abnormal of recent years. Whether this be due directly to the health, disposition or constitution of our globe itself, or to the weather from without, as the new glacial cosmogony would teach us, must remain a question for experts to debate, if not settle. ...}}</ref>

I 1950- og 1960-årene ble en klar over at klimaet kunne endres i løpet av noen tiår eller hundreår. Noen av pionerene innenfor historisk klimatologi var engelskmennene Gerald Manley og Hubert Lamb i England, tyskeren Herman Flohn i Tyskland, franskmannen LeRoy Ladurie og amerikanerne Murray Mitchell og Reid Bryson.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}} Den amerikanske klimatologen J. Murray Mitchell påviste i 1963 en trend for nedkjøling fra rundt 1940.<ref name="The Myth of the 1970s Global Cooling Scientific Consensus">{{cite journal |author1=Peterson |first=Thomas |author2=Connolley |first2=William| author3=Fleck| first3=John| date=2008|title=The Myth of the 1970s Global Cooling Scientific Consensus|journal=Bulletin of the American Meteorological Society |volume=89 |issue=9 |pages=1325–1337|bibcode=2008BAMS...89.1325P|doi=10.1175/2008BAMS2370.1|url=http://nora.nerc.ac.uk/id/eprint/11584/1/2008bams2370%252E1.pdf}}</ref> På en konferanse om klimaendringer som ble holdt i [[Boulder]] i 1965, oppstod spekulasjoner underbygget av [[Milanković-syklusene|Milankovitch sykluser]] angående hvordan de små endringene av  sollyset kan utløse istider. I 1966 forutså Cesare Emiliani at «en ny istid vil begynne i løpet av noen få tusen år». [[Paul R. Ehrlich]] skrev i sin bok ''The Population Bomb'' (norsk: ''Befolkningsbomben'') fra 1968 at «[den naturlige] [[drivhuseffekt]]en blir forsterket av kraftig økning av [[karbondioksid]]... [dette] blir motvirket av lave skyer som skapes av kondensstriper, støv og andre forurensninger... For øyeblikket kan vi ikke forutsi hva det generelle klimatiske resultatene vil bli av vår bruk av [[atmosfære]]n som søppelfylling.»<ref>{{Kilde bok | forfatter= Ehrlich, Paul R | tittel= The population bomb | utgivelsesår= 1968 | forlag= Ballantine Books | sted = New York | isbn= | url= https://archive.org/details/populationbomb00ehrl | side = 52}}</ref>

I 1970-årene fikk en på samme tid bekymringer for både en kommende ny istid, og for global oppvarming på grunn av økte nivåer av CO<sub>2</sub> i atmosfæren. Bekymringen for en global nedkjøling hadde sin årsak i at tidligere istider hadde oppstått med rundt 10 000 års mellomrom, og mellomistiden ([[holocen]]) som verden nå er inne i hadde vart i omtrent så lang tid. En annen faktor var økningen av aerosoler i atmosfæren, noe som kunne redusere solinstrålingen til jorden.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}} I 1972 ble det holdt en konferanse ved [[Brown University]], Providence i USA, om en kommende istid («The Present Interglacial – how and when will it end?»). Omtrent samtidig ble det holdt en konferanse angående global oppvarming. På denne tiden hadde en stor interesse for fortidens klimaendringer. Dette fordi en søkte forklaring på hva en kunne forvente i fremtiden, basert på fortidens klimahistorie.{{sfn|Barry og Chorley|2003|p=354}}