Redigerer Gløshaugen (avsnitt)

=== Vestre Gløshaugen ===
[[Fil:Internasjonalt hus 2.JPG|thumb|left|Hovedbygningen på Vestre Gløshaugen, bygget som landsted for løytnant Sissener og fru Walborg, f. Møllerop, omkring 1850. Ukjent arkitekt]]

* 1798: Den vestre parsellen av Gløshaugen, kalt «Hesthagen eller Gløshaugen», ble utskilt fra Elgeseter og solgt på auksjon til Trondhjems lektorat.<ref name="pant 1"> [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10050909011411.jpg Realpanteregister (Statsarkivet i Trondheim)]</ref>
* 1808: Gården ble solgt på auksjon til handelsmann Johan Christian Vogelsang.<ref name="bygdebok"> Strinda bygdebok, b.&nbsp;1</ref> 
* 1808–1886: I privat eie. Flere ulike eiere. Blant annet apoteker Christian Fredrik Møllerop,<ref name="byleks" /> som overlot eierskapet til sin svigersønn løitnant Ulrik Sissener i 1848<ref name="pant 1" />. Sissener bygget opp «i stor Stiil Landstedet Gløshaugen».<ref name="Thaulow">Thaulow, Chr. (1919) ''Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af cirka 1 1/2 aarhundrede''. Trondhjem, i kommission hos A. Holbæk Eriksen & Co. [http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117621059 Les i fulltekst] {{Wayback|url=http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisId=1117621059 |date=20110622074235 }}</ref> Blant annet lot han oppføre den vestre hovedbygningen, som fortsatt eksisterer.
* 1886: Gården ble delt i to: En mindre parsell ble kjøpt av kandidat N.B.G. Stabell,<ref>Noen kilder (som blant andre [[Trondheim byleksikon]] ved [[Terje Bratberg]]) oppgir at Staten kjøpte Gløshaugen dette året, men ut fra primærkildene: Panteregister og Storthingsforhandlinger for 1886, stemmer ikke dette.</ref> som fikk lån av Statskassen til å starte en blindeskole der.<ref>''Storthingstidende 1886'', s.&nbsp;1212. Kristiania, 1886</ref> Forrige eier, borgermester [[Sivert Christensen Strøm]], beholdt hovedbruket «Hesthagen eller Gløshaugen».
* 1896: Stabell søkte om statsstøtte for å kunne fortsette med ''Arbeidshjem for blinde'' på Gløshaugen. Søknaden ble avslått, og i stedet kjøpte Staten eiendommen, på auksjon, for å etablere en «Døvstumskole» der.<ref>''Storthingstidende 1896'', s.&nbsp;372. Kristiania, 1896</ref> Staten kjøpte også Strøms del av Gløshaugen samme år.<ref name="pant 2"> [http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl10051003030117.jpg Arkivverket.no]</ref>
* 1897–1917<ref>Avisen Ny tid fra 16.10.1918, skriver at skolens drift opphørte 1. juli 1918</ref>: Gløshaugen offentlige døvstuminstitut holdt til på Vestre Gløshaugen. 
* 1898: Bolig for overlæreren ble oppført. Arkitekter: ''Solberg & Christensen'' ([[Lars Solberg]] og [[Johan Christensen]]).<ref name="aarsberetn"> ''Aarsberetning for skoleaaret 1898/99''. Trondhjem, Skolen</ref>
* 1917: Trondhjems kommune overtok «to parceller av vestre Gløshaugen med samlet areal 420.50&nbsp;m²».<ref name="pant 2" />
* 1919: Eiendommen ble overtatt av NTH og har tjent som lokaler for Bergavdelingen og senere Institutt for teoretisk fysikk.<ref name="byleks">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 ''Trondheim byleksikon''.] 2008-utg. finnes i trykt form, ISBN 978-82-573-1762-1</ref>
* I dag er gårdens hovedbygning rehabilitert og brukes som «Internasjonalt hus» av NTNU Studieavdelingen, Internasjonal seksjon. Overlærerboligen er i dag NTNUs «Infohus». Begge husene er foreslått fredet i Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet, som er ute på høring i 2010.