Redigerer Gjendine Slålien (avsnitt)

== Møte med Grieg ==
Sommeren 1891 var Edvard Grieg på fjelltur sammen med [[Frants Beyer]] og den nederlandske komponisten [[Julius Röntgen]]. Skogadalsbøen ble den gang bestyrt av Tollef og Brit Holmestad. Hun hadde nylig fått barn, så den yngre søsteren Gjendine var kommet for å hjelpe til som seterjente.<ref>Arvid Møller: ''Høvding Herman'' (s. 30), Aschehoug Forlag, Oslo 1980, ISBN 82-03-10394-4</ref> Hun tok Grieg for å være skuespiller, siden han fant på så mye rart. Mens hun melket kyrne, krøp han rett som det var på alle fire og skremte buskapen. Han moret seg stort, og Gjendine lo slik at hun ikke fikk til å synge når han kom for å skrive ned sangene hennes. Det ble til at Grieg stilte seg utenfor fjøsdøren mens hun sang. Først etter Griegs død i 1907 skjønte hun at han var komponist. «Guddommelig er det, at hun tror jeg er skuespiller,» skrev han i et brev som eldre mann. «Igrunnen er det meg en skuffelse.»<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 71-72)</ref>

Mens hun passet søsterens spebarn, samtidig som hun stelte kyrne, sang hun en vuggesang. Grieg ble begeistret for den som ble ''Gjendines bådnlåt''. En gang forsøkte han å skrive notene med en kurygg som underlag, men det viste seg umulig, siden kyrne flyktet når han viste seg. Grieg tok en del medisiner for [[pleuritt]]en sin, og det luktet rart av pusten hans. Gjendine mente det var dette som skremte kveget.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 73)</ref>
[[Fil:Gjendesheim_Gjende_panorama.jpg|thumb|Gjende.]]
Da gjestene hadde gått fra Skogadalsbøen, hørte de Gjendine spille på [[bukkehorn]] til avskjed. På bukkehorn finnes bare de tre første toner av [[skala]]ens lille [[ters]]. Men med de tre tonene klarte Gjendine likevel å frembringe rene [[melodi]]er. I Griegs ''Hjemve'' (opus 57) gjenfinnes det samme motivet over tre toner.<ref>Arvid Møller: ''Høvding Herman'' (s. 31)</ref>

I 1894 senere kom Grieg, Beyer og Röntgen tilbake til Skogadalsbøen, og på ny måtte Gjendine synge for dem. Röntgen, som var blitt enkemann ett år tidligere og stod tilbake med to små sønner, var så betatt av Gjendine at han fridde og ville ta henne med til Nederland, men hun avslo, til tross for at hun var fristet. «E' trur det bli' som å rykkje ein blome upp me' rota,» svarte hun.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 32-33)</ref>
[[File:Queen_Wilhelmina_&_Juliana.jpg|thumb|Den nederlandske [[Wilhelmina av Nederland|dronning Wilhelmina]] med datteren [[Juliana av Nederland|Juliana]] som hun tok med i den norske fjellheimen.]]
Sommeren etter kom Röntgen tilbake. Da hadde han giftet seg med en hollandsk kvinne, Abrahamine, og hun og Gjendine ble gode venner og brevvekslet i 30 år innimellom sommerbesøkene. Ekteparet Röntgen tilbød å ta Gjendine med til [[Amsterdam]] og betale for timer hos en av de fremste sanglærerne i Nederland. Dette takket hun likevel nei til.<ref>Arvid Møller: ''Gjendine'' (s. 34-35)</ref>