Redigerer Gjemsø kloster (avsnitt)

==Historikk==
Gjemsø klosters virksomheter og eiendommer ble administrert fra hovedgården på Klosterøya. Eiendomskomplekset var [[krongods]] fra [[reformasjon]]en og inntil 1662. Da ble det overdratt til [[general]] og [[lensherre]] i Bratsberg, [[Jørgen Bjelke]], som dekning av de store beløpene som kronen skyldte ham. Han solgte i 1666 eiendommene til vise[[stattholder]] [[Frederik Gabel]] som samme år solgte dem til [[admiral]]en [[Cort Adeler]] som var født i [[Brevik]] og hadde familie i distriktet. Eiendommene ble deretter eid av hans etterkommere i flere generasjoner.

[[Kammerherre]] [[Fredrik Georg Adeler]] solgte i år 1800 sine jord- og skogeiendommer i Øvre [[Telemark]], sammen med diverse [[sagbruk]], tomter med videre i [[Solum]] og Skien, til [[eidsvollsmann]]en [[Didrich von Cappelen]] (død 1828). Denne kjøpte i 1823 av Adelers enke også hovedgården Gjemsø kloster med [[Bratsberg]], Follaug og en rekke eiendommer i Skien, Solum og [[Gjerpen]]. Da Didrichs sønn [[Hans Cappelen (1803–1846)|Hans Blom Cappelen]] døde i 1846, fortsatte enken [[Benedicte Cappelen]] virksomheten under [[firma]]navnet «Hans Cappelens Enke». Hennes sønner [[Didrik Cappelen (1836–1914)]] og [[Hans Cappelen (1842–1924)]] overtok det hele da hun trådte ut i 1873, og de avsluttet virksomheten i 1897 etter at [[aktiva]]ene var solgt.

===Eierliste===

*Middelalderen: Kirken (det vil si [[Den katolske kirke]])
*Fra reformasjonen til 1662: [[Kronen]]
*1662–1665: Lensherre [[Jørgen Bjelke]]
*1665: Stattholder Frederik Gabel
*1665–1675: Generaladmiral Cort Adeler
*1675: [[Amtmann]] Niels Adeler
*1675–1692: [[Anna Pelt]], enke etter Cort Adeler
*1692–1726: [[Stiftamtmann]] [[Frederik Christian Adeler]]
*1726–1766: Stiftamtmann [[Frederik Adeler (stiftamtmann)|Frederik Adeler]]
*1766–1810: Stiftamtmann [[Frederik Georg Adeler]]
*1800–1828: Eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]] kjøpte Gjemsø klosters sagbruk og eiendommer i Øvre Telemark
*1810–1816: Geheim[[konferensråd]] [[Frederik Adeler (1764–1816)|Frederik Adeler]] eide hovedgården og eiendommer i [[Grenland]]
*1816–1823: Geheimkonferensrådens enke Bertha Adeler født Moltke
*1823–1828: Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen kjøpte resten av eiendommene, men bodde der aldri selv
*1828–1846:  Konsul [[Hans Cappelen (1803–1846)|Hans Blom Cappelen]], som bodde på herregården med sin familie
*1846–1860:  Firmaet Hans Cappelens Enke: [[Benedicte Cappelen]] født Cappelen
*1860–1873:  Firmaet Hans Cappelens Enke: Benedicte og sønnen brukseier [[Didrik Cappelen (1836–1914)|Didrik Cappelen]]
*1873–1897:  Brødrene Didrik Cappelen og ingeniør, banksjef [[Hans Cappelen (1842–1924)|Hans Cappelen]]

===Eiendommer og virksomhet===
Gjemsø kloster bestod i hovedsak av disse eiendommene og virksomhetene:
* Jord- og skogeiendommer fra Adelers tid og tidligere. De var opprinnelig på ca. 300&nbsp;000 mål ([[dekar]]) i øvre, østlige del av Telemark. I tillegg var det eiendommer på ca. 100&nbsp;000 mål i samme områder, som ble kjøpt av Cappelen. I året [[1892]] utgjorde dette rundt 130 gårds- og bruksnummer i [[Tinn (kommune)|Tinn]], [[Gransherad]] og [[Lisleherad]].
* De syv «Klostersagene» og tolv [[sagbruk]] i Skien
* Vindalen, Kjerringteigen samt flere andre eiendommer i [[Solum]], blant annet «[[Lilleklosteret]]» der bygningene eksisterer fortsatt: i alt ca. 2 000 mål jord og 4 000 mål skog. 
* Smiøya med [[mølle]]bruk i Skien.
* Sjøboder og bygård i Skien.
* Hovedgården på Klosterøya med et større jordbruk og hageanlegg, driftsbygninger og andre bygninger, blant annet portstuer og «[[Lagaardgården]]» som eksisterer fortsatt. Hovedgården brant i 1885 og ble ikke gjenoppført.
* Bratsberg, Follaug, Strømdal, Venstøp nordre, Hyni og flere andre gårder, gårdparter og skogeiendommer i [[Gjerpen]]. Disse ble fraskilt godset ved arveoppgjøret etter Didrich von Cappelen etter hans død i [[1828]].
* [[Solum kirke]] med leieinntekter og avgifter fra mange gårder. Kirken ble i [[1854]] forært til [[Kirkesokn|sognet]] av Benedicte Cappelen.
* Virksomheten omfattet i Cappelens tid også skips[[rederi]] med 4-5 skip ([[skonnert]]er og [[brigg]]er), blant annet «Baron Holberg», «Castro», «Tichborn», «Victory», «Begeda», «Bellona», «Diana» og «Winterflid» som fraktet [[emigrant]]er til [[USA]].
* [[Skipsverft]] og skipsbyggeri på Klosterøya.
* [[Aksje]]r i blant annet [[dampskip]]et «Statsraad Stang» og Feilbergs [[Trykkeri]] i Skien

===Skogsdrift, sagbruk og trelasthandel===
Hovedvirksomheten var [[trelasthandel]]en og det som hørte sammen med denne, det vil si skogsdriften  med [[tømmerfløting]]en, sagbruk og salg med [[eksport]] på skip fra Skien, særlig til [[England]]. Skogeiendommene ble drevet av bøndene på stedet og de bodde som brukere og festere på gårdene.  Bøndene hogde og leverte tømmeret samt handlet med godsets eiere. I perioder kjøpte imidlertid eierne inn like mye [[trevirke]] fra andre bønder som det eierne fikk ut av godsets egne skoger. Firmaet hadde i [[1880]] rundt 100 arbeidere på sagbrukene og andre steder i Skien.

===Siste tiår===
Brødrene Didrik og Hans Cappelen gjorde en betydelig [[investering]] i «Haukerås bruk», Oklungen i [[Eidanger]], men den endte med å bli verdiløs i [[1891]]. Brødrene ville utvide sin [[industri]]virksomhet da de i [[1893]] begynte å få oppført [[fabrikk]]bygninger på Klosterøya.  Meningen var å produsere [[kaustisk soda]], «blekepulver og alkalier», ved [[elektrolyse]]. Brødrene arbeidet intenst med å danne et eget [[aksjeselskap]] med norske og utenlandske aksjonærer. Fabrikkbygningene viste seg imidlertid å være dårlig egnet, og ingen andre interessenter gikk inn med kapital.  De store investeringene gikk dermed tapt.

I mars [[1897]] søkte Didrik og Hans Cappelen firmaets [[kreditor]]er om en privat [[Akkord (jus)|akkord]]. Dette gikk kreditorene med på.  Brødrene antok at firmaets [[aktiva]] hadde en verdi som klart oversteg [[passiva]], slik at det ikke var noen underbalanse.  Et hovedproblem var imidlertid at aktivaene hovedsakelig var faste eiendommer som ikke kunne selges raskt uten tap. [[Marked]]ssituasjonen var svært presset, salgene av aktivaene tok tid og de faste eiendommene ble solgt for cirka halvparten av de bokførte verdiene. Hele firmaets [[egenkapital]] viste seg å være tapt, [[Akkord (jus)|akkorden]] ble gjennomført med 15 % dekning til de [[Panterett|uprioriterte]] [[kreditor|kreditorene]], og firmaet opphørte.