Redigerer Gjøkveps (avsnitt)

==Taksonomi==
Gjøkvepsene tilhører underfamilien Vespinae, men tilsvarende atferd finnes hos bl.a. stikkeveps i underfamilien Polistinae.

Vi kjenner tre arter, som alle er funnet i Norge. De tilhører slektene ''Vespula'' (én art) og ''Dolichovespula'' (to arter). De to slektene omfatter tilsammen 43 arter ifølge noen forskere<ref name="Carpenter & Perrera 2006, s. 2">Carpenter & Perrera 2006, s. 2</ref>. Hver art gjøkveps er tilknyttet én vertsart, eller flere nærstående arter. Både for gjøkveps og lignende sosiale parasitter hos andre sosiale insekter har det vært antatt at parasittenes verter er parasittenes nærmeste slektninger (Emerys regel)<ref>Wilson 1974, s. 382</ref>. [[Taksonomi]]ske studier (slektskapsforskning) tyder på at parasitt og vert er nære slektninger, men at verten ikke nødvendigvis er parasittens nærmeste slektning.

Vi kjenner følgende arter av gjøkveps:
*[[Rødgjøkveps]], ''Vespula austriacia'', som parasitterer samfunnet til [[rødveps]]en (''Vespula rufa'') og, i Nord-Amerika, dennes nære slektning ''V. arcadica''.
*[[Enggjøkveps]], ''Dolichovespula adulterina'', parasitterer samfunnet til [[norsk veps]] og [[engveps]].
*[[Skoggjøkveps]], ''Dolichovespula omissa'', parasitterer [[skogveps]]en (''D. sylvestris''). Den er funnet bare noen få ganger i Norge, på Østlandet og Vestlandet.
Gjøkvepsene i slektene ''Vespula'' og ''Dolichovespula'' er ikke i nær slekt, selv om de en stund ble slått sammen i slekten ''Paravespula''. Denne formen for sosialparasittisme har oppstått uavhengig av hverandre to ganger, nemlig hos rødgjøkvepsen og hos de to ''Dolichovespula''-artene<ref>Osoria m.fl. 2015, s. 1</ref>. Gjøkvepsene er derfor en [[difyletisk]] gruppe.