Redigerer Giskeætten (avsnitt)

==Giskegodset==
Gjennom kjøp og ekteskap ble Giskeætten opphav til en samling einedommer kalt Giskegodset. På 1500-tallet var det en del uklarheter om eierforholden, blant annet forsøkte [[Inger Ottesdotter Rømer|Inger til Austrått]] å få hånd om Giskegodset. Siste eier av ætten var Knut Alfssøns datterdatter [[Gørvel Fadersdatter (Sparre)|Gyrvild (eller Gyrild, Gyrvhild) Fadersdatter]] som døde i 1605. Hun var uten arvinger og ga i 1582 godset til den danske krone ved [[Fredrik II av Danmark-Norge|Fredrik 2]]. Da omfattet godset 192 gårder, 122 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland. Godset ble bestyrt av ulike personer som fikk godset «i len» av kongen. I 1648 ble godset solgt til [[Hannibal Sehested]], kongen inndro godset i 1651 da Sehested fall unåde. I løpet av det neste hundreåret ble godset delt solgt i mindre deler, ofte til gårdbrukeren som da ble selveier.<ref>[https://runeberg.org/haandlex/1/0633.html Norsk Haandlexikon på Runeberg] lese 2. mars 2013.</ref>