Redigerer Girolamo Cardano (avsnitt)

==Matematikk og oppfinnelser==
Cardano er mest kjent for sine oppdagelser i [[algebra]]. I 1545 skrev han boken ''Ars Magna'', og her publiserte han løsningen på [[ligning (matematikk)|ligning]]er av tredje og fjerde grad. Løsningen til en bestemt [[tredjegradsligning]], 

:<math>x^3 + ax = b</math> 

hadde han fått av [[Niccolò Fontana Tartaglia|Niccolò Tartaglia]]. Tartaglia hadde fått Cardano til å love at han ikke ville røpe løsningen for noen. Cardan avla løfte om dette, og Tartaglia betrodde ham løsningen, kamuflert som et [[dikt]]. Men flere år senere oppdaget Cardano og hans tjener og student [[Lodovico Ferrari]] at den samme løsningen var å finne i et upublisert arbeid av Scipione del Ferro, som på egen hånd var kommet frem til samme løsning som Tartaglia, men flere år før denne. Cardano og Ferrari valgte da å se bort fra løftet til Tartaglia, og offentliggjorde løsningen da de utga boken sin. Tartaglia reagerte med å iverksette en offentlig svertekampanje av dem, og mens Cardano ignorerte saken - han var uansett etablert som verdens ledende matematiker - så Ferrari seg nødt til å utfordre Tartaglia til en offentlig debatt, men det var Cardano Tartaglia var ute etter. Først året etter, i 1548, ble det noe av debatten som Ferrari gikk ut av som den vinnende part, mens den ydmykede Tartaglia valgte å rømme fra nederlaget i ly av nattemørket.<ref>[https://plus.maths.org/content/news-world-maths-eventful-life-lodovico-ferrari «Lodovico Ferrari», ''News from the world of maths]</ref>

Fjerdegradsligningen ble løst av Ferrari. Både han og Tartaglia ble takket i forordet og annetsteds i ''Ars magna''. Der gikk Cardano også inn på det man i moderne tid kaller imaginære tall og var i så måte nyskapende, skjønt han ikke helt hadde grepet om dem. 
[[Fil:Gerolamo_Cardano_(colour).jpg|thumb|Portrett av Cardano, [[University of St Andrews|St. Andrews-universitetet]].]]
Cardano var i kronisk pengenød og holdt seg selv flytende økonomisk ved sine evner som gambler og [[sjakkspiller]]. Hans bok om lykkespill, ''Liber de ludo aleae'', skrevet i 1560-årene, men utgitt [[posthum]]t i 1663, inneholder den første systematiske behandling om [[sannsynlighet]], og har også en seksjon om hvordan man kan jukse.

Cardano oppfant eller videreutviklet en rekke mekaniske hjelpemidler som for eksempel kombinasjons[[lås]]en, [[Slingrebøyle|kardansk oppheng]] bestående av tre konsentriske ringer som et [[kompass]] eller [[gyroskop]] kan rotere fritt i, og [[kardang|det kardanske ledd]] som tillater overføring av rotasjonsbevegelser i forskjellige retninger, noe som fremdeles benyttes i kjøretøyer. Han kom med flere bidrag til [[hydrodynamikk]]en og mente at det er prinsipielt umulig å konstruere noe ''[[perpetuum mobile]]'' annet enn for himmellegemer. Han utgav to naturvitenskapelige [[encyklopedi]]er med et vidt spekter av oppfinnelser, fakta og [[okkult]] [[overtro]]. I 1550 introduserte han [[kardangitter]]et, et kryptografisk hjelpemiddel, i 1550.