Redigerer Giovanni Verga (avsnitt)

== Litteratur ==
Etter de første bøkene var det et opphold før han kom tilbake med ''Storia di una capinera'' (1871), som ble et publikumsgjennombrudd. Også de følgende bøkene var «'franske' romaner om erotikk og utroskap i det mondene miljø han hadde fått innpass i»<ref name="GH" />. Med ''Nedda'' (1874) begynte han å skrive om bøndene fra det landsbygdmiljøet han kjente som barn. Fremdeles var han imidlertid bundet av sitt daværende litterære ståsted i byen Milano, og ''Nedda'' bærer preg av å være skrevet ''for byfolk, om bønder''.<ref name="PN" />

Den italienske varianten av [[naturalisme]]n som Verga og den jevngamle kollegaen [[Luigi Capuana]] representerte kalles gjerne for [[verisme]], en kombinasjon av elementære, følelsesladede tema og en tilsynelatende ukultivert og direkte fremstillingsform.<ref name="PN">Per Nykrog. «Romansk litteratur». I: ''Verdens litteraturhistorie; bind 9; Naturalismen.'' Redigert av [[Edvard Beyer]] mfl. Cappelen, 1972</ref> Novellesamlingen ''[[Livet på markene]]'' (''Vita dei campi'' 1880; norsk utgave 1976) er karakteristisk for denne verismen, og beskrives som «et vendepunkt i Vergas egen diktning, og retningsgivende for en hel skole, verismen, i italiensk litteratur».<ref name="GH">[[Gordon Hølmebakk]] i innledningen om Verga i antologien ''Fortellinger II'' i serien [[Mesterverk fra verdenslitteraturen]]. Gyldendal, 1976. ISBN 82-05-05671-4</ref> Samlingen inneholdt 8 noveller. blant dem «Hunnulven»<ref>Novellen er oversatt til nynorsk som ''Houlven'' av Magnus Ulleland i 1976, og til bokmål som ''Hunnulven'' av Harald Gullichsen i 1999, i ''Verdens litteraturhistorie'' (1972) omtales den som ''Ulvinnen''.</ref> om kvinnen som fordreier hodet på alle menn i landsbyen, og «[[Cavalleria rusticana]]» som Verga selv omarbeidet til teater i 1884, og som deretter også var grunnlag for operaen med samme navn.  I tillegg til ''Vita dei campi'' er det to romaner som regnes som grunnlag for hans berømmelse<ref name="GH" /><ref>{{SNL}}</ref>: ''I Malavoglia'' (1881; norsk utgave ''Familien Malavoglia'' 1944) og ''Mastro-Don Gesualdo'' (1889). ''Mastro-Don Gesualdo'' beskrives som en «presis sosialhistorisk analyse»<ref name="PN" /> av en murer som blir storentreprenør, men opplever at hans oppsamlede formue forsvinner i svigersønnens overdådige og forfengelige lavadelshusholdning med dennes nedarvede krav til grandesse; «her er ingen analyser eller forklaringer, og likevel er det en presis redegjørelse for årsakene til at Sør-Italia den dag i dag er et europeisk u-land.»<ref name="PN" /> 

Tonefallet i hans forfatterskap «er preget av en mandig sørgmodighet, overfor den trette tungsindighet som han oppdager i de enkle sjeler som er knuget under vekten av en religiøs følelse for plikt, ære og arbeid. Når disse menn og kvinner begår en synd, når de gjør opprør mot sin skjebne, så har de likevel alltid en klar erkjennelse av de lovene de har forbrutt seg mot, og i blant en resignasjon.»<ref>[[Harald Gullichsen (1920)|Harald Gullichsen]]. «En novellens mester: Giovanni Verga» I: ''[[Bokvennen]]''; nr 2, 1999</ref>

Vergas liv og forfatterskap falt sammen med en betydningsfull endringstid i italiensk historie, med [[Italias samling]] som ble sluttført i 1871. Følelsen av at Sicilia sakket etter i industrialiseringen av landet kan ha vært medvirkende til at han i sitt forfatterskap satte søkelyset på den sicilianske bonde- og landarbeiderbefolkningen.<ref>[http://www.ultimateitaly.com/peoples/giovanni-verga.html ultimateitaly.com] {{Wayback|url=http://www.ultimateitaly.com/peoples/giovanni-verga.html |date=20120210061137 }} ''Giovanni Verga''</ref>

Både [[Georg Brandes]] og [[D.H. Lawrence]] var begeistret for Verga, og bidro på hver sin front til å fremme hans forfatterskap.<ref name="GH" />