Redigerer Giovanni Lorenzo Bernini (avsnitt)

== De store skulpturoppdragene ==

[[Fil:Bernini Baldachino.jpg|thumb|Baldakinen i Peterskirken med de snodde søylene]]

[[Fil:Ecstasy of St. Teresa HDR.jpg|thumb|«Den hellige Teresas ekstase» (1647-1652)]]

Den unge Bernini fikk kardinal Borgheses oppmerksomhet, og han bestilte fire skulpturgrupper til sin villa på [[Quirinalhøyden]]. Den første, «Aeneas, Anchises og Ascanius» (1618–1619), skildrer den mytologiske skikkelsen [[Aineias|Aeneas]] som på sine skuldre bærer sin gamle blinde far [[Ankhises|Anchises]] fra det brennende [[Troja]]. Ved siden går Aeneas sønn [[Ascanius]], som bærer den hellige ilden. I skulpturen merkes manieristisk innflytelse, spesielt i den spiralformede komposisjonen og de uproporsjonalt lange ekstremitetene.

Med den andre skulpturgruppen, «Pluto og Proserpina» (1621–1622), fremstiller Bernini [[Pluto (gud)|Pluto]]s dramatiske bortførelse av [[Proserpina]]. Den fortvilede Proserpina forsøker forgjeves å kjempe seg bort fra Plutos faste grep. Bernini fant sannsynligvis inspirasjon i [[Giambologna]]s skulptur «Ratto delle sabine» (Rovet av sabinerkvinnene) fra [[1580-årene|1580-tallet]].

«Apollo og Dafne» (1622–1625) oppviser tydelige påvirkninger fra [[antikken]]s skulptur, spesielt fra «[[Apollo di Belvedere]]», en romersk kopi av en gresk [[bronse]]skulptur fra omkring 320 f.Kr.  Bernini viser med denne skulpturen sin tekniske virtuositet i å meisle og slipe [[marmor]] til en skapning med kroppshull, hår og draperinger. Bernini har fanget det øyeblikket da den skjønne nymfen [[Dafne]], jaget av den amorøse [[Apollon|Apollo]], forvandles til et laurbladtre. 

Den siste av kardinal Borgheses bestilninger, «David» (1623–1624), viser den unge [[David av Israel|David]] som med besluttsomhet og energi gjør slyngen klar før møtet med filisterkjempen [[Goliat]]. Med sammenpressede lepper gjør David seg klar for strid.

Under pave Urban VIIIs [[pontifikat]] (1623–1644) var Bernini Romas mest bestilte kunstner og fullførte sammen med sine assistenter og elever en stor mengde oppdrag i [[Peterskirken]], blant annet høyalterets 20 meter høye [[baldakin]] med snodde [[søyle]]r.

I juli 1650 fikk Bernini i oppdrag å utføre en [[byste]] som skulle forestille Francesco I d'Este (1610–1658), hertug av [[Modena]]. Til tross for at Bernini aldri traff hertugen, men kun hadde et malt portrett som grunnlag for bysten, klarte han å gi følelsen av en hel skikkelse, til tross for at den bare består av et hode og armløse skuldre.<ref>Avery, 1997, s. 92.</ref> [[Drapering]]ens dramatiske utføring og hertugens krøllete hår er spesielt godt fremstilt.

Berninis skulpturelle mesterverk anses å være «[[Den hellige Teresas ekstase]]» (1647–1652) i Cornaro-kapellet i kirken ''[[Santa Maria della Vittoria]]'' på Quirinalen. Skulpturen fremstiller den [[Spania|spanske]] [[Karmelittordenen|karmelitthelgenen]] [[Teresa av Ávila]] i [[meditasjon|meditativ]] ekstase. En [[engel]] skal akkurat til å gjennombore hennes [[hjerte]] med den guddommelige [[kjærlighet]]ens pil. I Cornaro-kapellet sammenfører Bernini skulptur, arkitektur, freskomaleri og [[stukkatur]] til en helhet.

I sin alders høst utførte Bernini skulpturen «Salige Ludovica Albertoni» (1671–1674), plassert i kirken ''San Francesco a Ripa'' i [[Trastevere]].