Redigerer Giovanni Battista Pergolesi (avsnitt)

== Ettermæle ==
[[Fil:Pergolesi_Denkmal_in_Jesi_(Marken)_2008.JPG|mini|Minnesmerke i hjembyen Jesi]]
Pergolesis karriere etter at han forlot konservatoriet varte bare i fem år, men på denne korte tida skapte han en samling verk som har holdt musikkhistorikerne beskjeftiget som ingen annen italiensk 1700-talls komponist kan måle seg med – bortsett fra [[Antonio Vivaldi|Vivaldi]]). På samme måte som for [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]], gav Pergolesis tidlige død anledning til en så svermerisk dyrking og sentimental genierklæring at den historiske personen nærmest forsvant.

I tillegg forsøkte mange forleggere å tjene en ekstra slant på Pergolesis raskt stigende posthume berømmelse ved å utgi verker av mindre kjente komponister under Pergolesis navn. Lista over verk som feilaktig er blitt tilskrevet Pergolesi er like lang som lista over hans autentiske komposisjoner.

Pergolesis ''Stabat mater'' var ett av de mest populære verk på 1700-tallet. [[Johann Sebastian Bach]] omarbeidet stykket til motetten ''Tilge, Höchster, meine Sünden'' (BWV 1083). Bratsjen, som i originalversjonen stort sett går parallelt med bassen, fikk i Bachs versjon en ny [[Obligato|obligatstemme]]. [[Antonio Salieri]] og [[Franz Xaver Süßmayr]] skrev på slutten av 1700-tallet en ny utgave av ''Stabat mater'' for sopran, alt, firstemmig kor og orkester.

Etter en svært vellykket oppføring av Pergolesis Intermezzo ''La Serva padrona'' i Paris 1752 kom det til stridigheter mellom tilhengerne av den alvorlige franske ''Tragédie lyrique'' (f.eks. [[Jean-Baptiste Lully]] og [[Jean-Philippe Rameau]]) og tilhengerne av den folkelige italienske ''Opera buffa''. Pergolesi ble holdt fram som en modell for opera buffa. Striden ble kalt ''[[Buffoniststriden|Querelle des bouffons]]'' («komikernes krangel»), og stridighetene delte Paris' musikkmiljø i to år.