Redigerer Gimsøy kloster (avsnitt)

== Avvikling av klosterfunksjonen ==
Klosteret var i virksomhet i over 400 år. Avviklingen av klosterlivet på Gimsøy foregikk gradvis på 1500-tallet. [[Christian II]] gjorde klosteret med de store eiendommene til en form for verdslig len i [[1532]], men nonnene ble boende på Klosterøya frem til [[1540]]. Eiendommene ble deretter flettet sammen med annet nærliggende krongods til [[Bratsberg]] len med lensmenn innsatt av den dansk-norske kongemakten.
Kongen overlot eiendommene til menn som hadde gjort seg fortjent av kronen, mot en årlig avgift. Kirkens folk protesterte forgjeves.
 
[[File:Silbergulden Gimsö 1544.jpg|thumb|Gimsøydaleren fra 1546 med kongebyste og den norske løve.]]

Gimsøy kloster ble valgt som [[kronen]]s (dvs statsmaktens) [[administrasjon]]ssenter for [[bergverk]]sdrift, da det ble oppdaget [[sølv]]holdig [[kobber]] i øvre Telemark og [[jernmalm]] i Gjerpen, på første halvdel av 1500-tallet. Planen var å gjøre Gimsøy til en stor «bergstad», og på kongens ordre måtte de siste nonnene  forlate klosterbygningene i 1540. Bergstaden ble riktignok ikke opprettet, men lederen av bergdriften i Telemark flyttet inn på Klosterøya. Da ble også malm fraktet dit og foredlet der, bl.a. til en kort tid med [[mynt]]produksjon, særlig den berømte [[Gimsøydaleren]] som ble prydet med [[den norske løve]]. En stor brann i [[1546]] la imidlertid klosterbygningene i grus, bl.a. en gammel kirke.

Senere [[herregård]]sbebyggelse og [[industri]]bygging i området, har gjort at alle spor etter klosterbygningene for lengst er borte.