Redigerer Gibraltars historie (avsnitt)

== Oldtiden ==
[[Fil:PillarsHerculesPeutingeriana.jpg|right|thumb|Herkulessøylene avbildet på ''[[Tabula Peutingeriana]]'', et antikt romersk kart.]]
I oldtiden ble Gibraltar ansett av folkene i Middelhavet som et sted med religiøs og symbolsk betydning. [[Fønikerne]] var der i flere århundrer, og ser ut til å ha benyttet Gorhams grotte som en helligdom for stedets ''[[genius loci]]'', stedets beskyttende ånd.<ref>Padró i Parcerisa, Josep (1980): ''Egyptian-type documents: from the Mediterranean littoral of the Iberian peninsula before the Roman conquest'', Part 3, s. 128</ref> Etter fønikerne kom [[Kartago|kartagerne]] og deretter [[Romerriket|romerne]]. Utgravninger viser at [[keramikk]], juveler og [[egypt]]iske [[skarabé]]er (amuletter) ble etterlatt i grotten som ofringer til gudene, kanskje i håp om en sikker havreise gjennom de vanskelige farvannene ved Gibraltar.<ref name="Stringer" /> Gibraltars odde ble aktet av grekerne og romerne som den ene av [[Herkulessøylene|Herkules’ søyler]], skapt av halvguden i løpet av hans tiende underverk for å forene Middelhavet med Atlanterhavet.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', s. 20</ref> Ifølge en gresk reisende fra [[Fokaia]] som besøkte stedet på 500-tallet f.Kr. stod det templer og altere til Herkules på odden hvor passerende reisende gjorde ofringer.<ref name="Hills, George 1974">Hills, George (1974): ''Rock of Contention: A history of Gibraltar'', s. 14</ref>

[[Fil:ScarabBearingNameOfApophis MuseumOfFineArtsBoston.png|thumb|left|150px|Eksempel på en egyptisk skarabé.]]
I oldtiden var Gibraltar kjent som ''Mons Calpe''. Navnet kan være avledet fra det fønikiske ordet ''kalph'', «hule ut», og kan referere til grottene i Gibraltars odde.<ref>Hills, George (1974): ''Rock of Contention: A history of Gibraltar'', s. 13. Det er en populær forklaring at ordet ''Calpe'' er gitt av grekerne for at fjellet lignet på en [[urne]], jf. [http://www.idealspain.com/pages/information/GibHistory.htm ''Gibraltar history'']</ref> Odden var velkjent for oldtidens geografer; men det er imidlertid ikke avdekket arkeologiske spor av fast bosetning fra den antikke tiden<ref>Hills, George (1974): ''Rock of Contention: A history of Gibraltar'', s. 13, s. 15</ref> og i henhold til den antikke greske reisende [[Euktemon]] ble besøkende ved Gibraltar ikke lenger enn nødvendig «for å bli der for en helligbrøde».<ref name="Hills, George 1974"/> Det var også profane grunner til ikke å bosette seg: Gibraltar manglet lett tilgang på [[ferskvann]], fruktbar jord, tilgang på brensel og en trygg, naturlig ankerplass. Stedets geografiske lokalisering var heller ingen betydningsfull faktor i oldtiden.<ref>Jackson, William G. F. (1986): ''The Rock of the Gibraltarians'', s. 22</ref>

Gibraltar inngikk som en del av kartagernes utstrakte handels[[koloni]] på sørenden av [[Den iberiske halvøy]] fra atlanterhavskysten og oppover langs elven Guadalquivir, og fra området Gibraltar og østover langs [[Middelhavet|middelhavskysten]] mot dagens [[Málaga]] (navnet er antagelig avledet fra fønikiske Malaka som betyr [[salt]]). Øya Gadir (dagens havneby [[Cádiz]] i den spanske regionen [[Andalucía]]) var viktigere for fønikerne og kartagerne enn Gibraltar på grunn av sin havn. Den er en av verdens eldste havnebyer og bosetninger i Europa og ble anlagt ca. år 1100 f.Kr. av fønikerne.

Fra disse koloniene ble [[kobber]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[bronse]] fraktet inn i Middelhavet. For seilskip var vind viktig. I Gibraltarstredet er det enten østbør eller vestbør, førstnevnte i mars, juli-september, og desember, mens vestbør fyller månedene i mellom. Endringene i vindmønsteret betydde at seiling måtte planlegges, og likevel kunne det bety at oldtidens skip ble liggende ukevis i Málaga i påvente å passere Gibraltar. [[Platon]] refererte til Gibraltar som ''[[Herkulessøylene]]'', en referanse til høydene som ligger på hver side av [[Gibraltarstredet]]. De er [[Gibraltar]] i [[Europa]] og [[Monte Hacho]] i [[Ceuta]] i [[Afrika]]. Gibraltarstredet er 9 nautisk mil bred eller rundt 16&nbsp;km mellom ''Mons Calpe'' i Gibraltar og den mindre ''Mons Abyla'' på den marokkanske kysten. Landmerker som disse betydde en viss form for trygghet for oldtidens seilere.<ref>Cunliffe, Barry: ''Facing the Ocean. The Atlantic and It’s People''. Oxford Press 2001. Side 41.</ref>

Oldtidens historikere skrev mye om «den kartanske kontroll» av [[Gibraltarstredet]] i perioden 550-208 f.Kr., hvor fiendskapet mellom [[antikken]]s [[Antikkens Hellas|grekere]] og [[Kartago|kartagere]] må ha betydd at stredet var stengt for gresk sjøfart. Selv om dette var sant i perioder, er det sannsynlig at greske skip krysset stredet og fikk tilgang til [[Atlanterhavet|atlanterhavskysten]], særlig ettersom de politiske allianser og handelsskipenes etniske tilhørighet var uklare.<ref>Cunliffe, Barry: ''Facing the Ocean. The Atlantic and It’s People''. Oxford Press 2001. Side 275.</ref>

Etter at [[Kartago]] falt, kom også [[Romerriket|romerne]] til Gibraltar, men heller ikke de etablerte en fast bosetning. Mer nærliggende for bosetning var [[Gibraltarbukta]] i umiddelbar nærhet til Gibraltars odde. Den har vært bosatt i årtusener, og har blitt benyttet for handel i minst 3000 år. Antagelig hadde fønikerne og kartagerne en viss bosetning her, og romerne etablerte byen ''Portus Alba'' («Den hvite havn») på stedet for dagens [[Algeciras]], omtrent 10&nbsp;km fra Gibraltar.

Oldtidens folk bosatte seg ikke på Gibraltars halvøy, men valgte å leve i bukten på det sted som i dag er kjent som Gibraltars Campo (innland). Byen [[Carteia]], nær den moderne spanske byen [[San Roque]], ble grunnlagt av fønikerne omkring 950 f.Kr. på en tidligere bosetning av de innfødte [[turdetanifolket]].<ref>Shields, Graham J. (1987): ''Gibraltar'', s. Ix</ref> Stedet ble [[Pompeius]]’ vestlige base under hans militære kampanje mot [[pirat]]er i år 67 f.Kr.<ref>Truver, Scott C. (1980): ''The Strait of Gibraltar and the Mediterranean'', s. 161</ref>

Etter at Romerriket gikk under på [[400-tallet]] e.Kr. synes det som om Carteia ble forlatt etter at [[vandalene]] herjet den i 409 e.Kr. i løpet av deres marsj gjennom [[Hispania|Romerske Hispania]] på veg til Nord-Afrika.<ref>Hills, George (1974): ''Rock of Contention: A history of Gibraltar'', s. 18</ref> Etter vandalene kom [[vestgoterne]] som forble på Den iberiske halvøya fra [[414]] til [[711]]. Området rundt Gibraltar og resten av sørlige Spania ble underlagt [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] i løpet av den siste halvdel av [[500-tallet]] før det igjen ble tatt tilbake av det vestgotiske kongedømmet.