Redigerer Ghetto Litzmannstadt (avsnitt)

=== Åpningen ===
Forberedelsene til å opprette gettoen begynte i oktober 1939 etter initiativ av [[Friedrich Übelhör]], [[guvernør]]en for det tyskokkuperte Kalisz-Łódź-distriktet. Den 8. februar 1940 ble gettoen åpnet etter ordre fra [[Johann Schäfer]], i byområdene Stare Miasto og [[Bałuty]], som hadde en jødisk befolkning på 40-70 %. Gettoen hadde til å begynne med et areal på 4,13&nbsp;km², som ble krympet til 3,82&nbsp;km² i 1942. [[Befolkningstetthet]]en var enorm. I 1942 bodde det 42&nbsp;587 mennesker per 1&nbsp;km².

Tyskerne planla fra starten å gjøre Łódź ''judenrein'' («jøde-ren») alt i 1940, og da gettoen ble vedtatt i februar 1940, var den tenkt som et rent [[transit]]sted for jøder på vei ut av [[Wartheland]] og inn i [[Hans Frank]]s [[generalguvernementet|generalguvernement]]. ''[[Gauleiter]]'' [[Arthur Greiser]] planla sitt [[Warthegau]] som et laboratorium for [[etnisk rensing]], der massive deportasjoner av polakker og jøder ville gi plass for en enorm innflytting av tyskere. Friedrich Übelhör sammenlignet jødene med «en pestbyll» som kunne «brennes bort uten et spor».<ref>[https://newrepublic.com/article/62001/tale-two-cities Gordon J. Horwitz: «A tale of two cities», ''The new republic]</ref>

I begynnelsen befant 160&nbsp;000 jøder seg i gettoen. Fra 17. oktober til 4. november 1941 ble også jøder fordrevet fra [[Østerrike]], [[Tsjekkia]], [[Luxembourg]] og [[Tyskland]] (om lag 20 tusen mennesker) transportert hit, og fra 7. desember 1941 til 28. august 1942 jøder fra de likviderte gettoene i [[Warthegau]] (om lag 18&nbsp;000 mennesker).

I andre gettoer i det tyskokkuperte Polen fantes muligheter til kontakt mellom den jødiske befolkningen i gettoen og den ikke-jødiske befolkningen på utsiden, og i praksis kunne mat og andre varer smugles inn. I Łódź var dette praktisk talt umulig, siden enhver slik kontakt var forbudt. Gettoens grenser ble ytterligere patruljert av tyske [[politi]]enheter.<ref>http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1971</ref> Inne i gettoen ble et eget jødisk politi opprettet for å hindre jøder i å flykte. Enhver jøde som befant seg utenfor gettoen, kunne bli skutt på stedet. Det samme gjaldt for personer som hjalp jødene. Gettoens innbyggere var derfor fullstendig avhengige av de tyske myndighetene for å skaffe seg mat, [[medisin]]er og andre dagligvarer.
{{sitat|Denne vinteren er det fare for at det ikke lenger er mat til alle jødene. Man burde ærlig vurdere om ikke den mest humane løsningen ville være å kvitte seg med de jødene som ikke er arbeidsføre ved hjelp av en hurtigvirkende innretning. Det ville uansett være mer behagelig enn å la dem sulte i hjel|SS-major Rolf-Heinz Hoppner i et notat til [[Adolf Eichmann]], juli 1941.<ref>Kalfus, R. (1990). Euphemisms of death: interpreting a primary source document on the Holocaust. ''The History Teacher,'' 23(2), 87-93. Oversatt fra engelsk: «This winter there is a danger that not all the Jews can be fed anymore. One should weigh honestly, if the most humane solution might not be to finish off those of the Jews who are not employable by means of some quick working device. At any rate, that would be more pleasant than to let them starve.»</ref>|align=right}}
Til tross for isolasjonen og de vanskelige forholdene, organiserte jødene i gettoen en egen administrasjon, [[skole]]system, [[postvesen]], helse- og sosialtjeneste. Det første jødiske råd som administrerte Łódź-gettoen, mottok innkallelse fra tyskerne og ble aldri sett siden.<ref>http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/sub_image.cfm?image_id=1970</ref> Det jødiske råd for 1941-1942 var ledet av [[Chaim Rumkowski]].
[[Fil:Ghetto_entrance.JPG|thumb|Tysk og jødisk politi vokter getto-inngangen.]]
På det meste rommet gettoen 117 fabrikker, verksteder og varehus som produserte for tyskerne. I 1941 innbrakte gettoens industriproduksjon over 16 millioner ''[[Reichsmark]]'', utbetalt av tyskerne i form av [[slave]]lønn.<ref>Lucy Dawidowicz: ''The war against the Jews 1933-45'', Penguin books 1975</ref>