Redigerer Gerhard Flesch (avsnitt)

==Nazismen og andre verdenskrig==
===Arbeid for nazistene===
Flesch sluttet seg til [[NSDAP]] i [[1933]], i [[1934]] var han ferdig utdannet [[Rettsvitenskap|jurist]] og fikk advokatløyve i [[1936]]. Han ble medlem av SS i 1934.<ref name=":0" /> I 1936 ble Flesch utnevnt av [[Reinhard Heydrich]] i [[Gestapo]] til å overvåke religiøse grupper i Tyskland. I [[1938]] deltok han i den tyske innmarsjen i [[Sudetenland]] og året etter i annekteringen av [[Böhmen]] og [[Mähren]]. Han tjenestegjorde deretter som rådgiver for ''[[Gauleiter]]'' [[Fritz Sauckel]] i [[Thüringen]].

Da [[andre verdenskrig]] brøt ut med [[felttoget i Polen i 1939]], ble han leder av en ''[[Einsatzkommando]]'' i hjembyen Posen. Først bega han seg til [[Leszno]] som fikk sitt gamle tyske navn Lissa tilbake. Mange av polakkene ble forvist med bare en liten koffert som tillatt bagasje. Flesch fikk jødene deportert og [[synagoge]]n stengt. Rundt 20 % av innbyggerne ble skiftet ut med «[[Volksdeutsch|folketyskere]]» fra [[Baltikum]] og [[Romania]]. I oktober 1939 deltok han i [[Unternehmen Tannenberg|''Unternehmen'' Tannenberg]] som kostet rundt {{formatnum:20000}} polakker livet. Flesch ledet en [[standrett]] der 33 personer ble frifunnet og 20 skutt. På fire dager ledet han 14 standretter som resulterte i 241 henrettelser.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 27-28)</ref>

Under [[felttoget i Frankrike]] deltok han som medlem av [[3. SS-divisjon Totenkopf]] der han ledet en spesialkommando på jakt etter den franske etterretningstjenestens hemmelige [[arkiv]]er.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 29)</ref>

Han nådde graden ''[[Obersturmbannführer]]'' i SS.

=== I Norge ===
Flesch kom til Norge sammen med [[Terboven]] [[23. april]] [[1940]]. Flesch var ''[[Obersturmbannführer]]'' (tilsvarende [[oberstløytnant]] i ''[[Wehrmacht]]'') og kommandør for ''[[Sicherheitsdienst]]'' i [[Bergen]] fra sommeren 1940, og fra [[11. oktober]] [[1941]] (juni 1941 ifølge Sivertsen<ref name="Sivertsen" />) i Trondheim og frem til kapitulasjonen. Han var ''Sipo''-sjef for Midt-Norge - dvs. fra [[Dovre]] og [[Stad]] til [[nordlige polarsirkel|polarsirkel]]en.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45|etternavn = Dahl|fornavn = Hans Fredrik|utgiver = Cappelen|år = 1995|isbn = 8202141389|utgivelsessted = Oslo|sider = 107|kapittel = }}</ref> Etter [[Operasjon Barbarossa|invasjonen av Sovjetunionen i 1941]] ble Trondheim og [[ubåt]]basen der regnet som strategisk viktig. Flesch fikk spesielt ansvar for hele kysten fra Bergen til [[Troms]].<ref name=":5" />

==== Bergen ====
I Bergen overtok han [[NHH|Norges handelshøyskole]]s daværende lokaler, villaen Muséplass 1<ref>[https://landskapsarkitektur.no/prosjekter/museplass-1-3-uib Muséplass 1-3]</ref> på [[Sydneshaugen]], men alt sommeren 1940 flyttet han til adressen Veiten 3, der det i dag er museum.<ref>[https://www.krigsmuseene.no/gestapomuseet/ «Gestapohuset», Veiten 3 i Bergen]</ref> Flesch' plan var å etablere kontakt med bergenspolitiet med politimannen [[Dankert Thuland]] som mellommann. Flesch ytret ønske om at politiet skulle samle inn radioene i jødiske hjem. Bergenspolitiet innvendte at det ikke fantes lovhjemmel for noe slikt, men siden Flesch ikke ga seg, spurte politiet om noen jøder ville være villige til å levere inn radioene sine. Mange nok apparater ble innlevert til at Flesch roet seg. I mai fikk ''Sipo'' også disponere øverste etasje i [[Bergen kretsfengsel]] til folk fra motstandsbevegelsen. I juni 1940 ba han det norske kriminalpolitiet om hjelp ved arrestasjoner og avhør av nordmenn. Dette ble avslått, men kriminalsjef Frigaard gjorde klart at han forventet «''av enhver innen kriminalpolitiet at han...alltid utviser høflighet og korrekt opptreden overfor de tyske myndigheter, og stiller seg beredvillig til deres anmodninger.''» Det har trolig bekymret Flesch at norske politifolk kunne si opp for å slippe å samarbeide med folkene hans, så han truet med at om mange sluttet, ville samtlige bli oppsagt og erstattet av tyskere.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 33-34)</ref>  
[[Fil:Grand Hotel (før 1933) (4010634285).jpg|thumb|Misjonshotellet (tidligere Grand Hotel) i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]], fotografert før 1933.]]

==== Trondheim ====
I Trondheim tok jødeforfølgelsene til våren 1941, da synagogen og to boliger ble beslaglagt; men [[fylkesmann]]en i [[Sør-Trøndelag]], [[Johan Cappelen]], og domprost [[Arne Fjellbu]] i [[Nidarosdomen]] fikk løfte av byens NS-politikere om at [[jødisk]] eiendom fremover ikke ville bli utsatt for flere rekvireringer enn andre nordmenn i Trondheim ble utsatt for. Straks Flesch ankom, endret han dette. Han iverksatte sin «aksjon mot jødeveldet» 20. oktober 1941 med beslagleggelse av familien Abrahamsens privatbolig, flere eiendommer og tre virksomheter. Deretter fikk familiene Klein og Mendelsohn beslaglagt privatboliger, bankinnskudd og verdigjenstander basert på falske beskyldninger om [[skatteunndragelse]], og administrert av nordmannen Reidar Landgraff<ref>[https://digitaltmuseum.no/021018541804/fremstilling-av-landgraff Fremstillingen av Reidar Landgraff i 1945]</ref> som også likviderte [[frimurerlosjen]]s formue. Utover våren 1942 var 27 jødiske forretninger i Trondheim beslaglagt og drevet av bestyrere innsatt av Landgraff. I januar samme år hadde Gestapo arrestert fire jøder for å ha lyttet på en ulovlig [[radio]]. I Bergen ble fanger stilt for tysk [[krigsrett]] underlagt ''Wehrmacht'', men i Trondheim tjente Flesch som dommer i politiretten. Her fikk han dømt de fire jødene til døden, trolig de første henrettelsene i Norge han stod direkte ansvarlig for. [[Josef Terboven]] hadde innført dødsstraff for [[propaganda]] til fordel for fienden alt i september 1941; men Flesch var den første av okkupantene som tok [[forordning]]en i bruk.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 58-60)</ref>

En del av hans ansvarsområde i Trondheim var også [[Falstad fangeleir]]. Han rapporterte til [[Heinrich Fehlis]]. [[Henry Rinnan]] var hans viktigste norske agent og medhjelper. Flesch ledet selv [[standrett]]en på Falstad i oktober [[1942]], der en rekke [[dødsdom]]mer ble avsagt etter [[Majavatnaffæren|Majavatn-saken]]. Gestapo i Trondheim holdt til på Misjonshotellet, senere kjent som Augustin hotell, i [[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]]/[[Prinsens gate (Trondheim)|Prinsens gate]]. I Misjonshotellets kjeller i sørget han en natt i august [[1944]] for å [[hengning|henge]] 15 russiske fanger fra Falstad. Hver av mennene fra ''Sicherheitsdienst'' måtte personlig henge en av russerne.<ref name="Sivertsen">{{Kilde bok | forfatter = Sivertsen, Aage Georg | utgivelsesår = 1995 | tittel = Rinnan: et nærbilde | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042003056 | side = }}</ref><ref name=":0">Per Hansson: ''Hvem var Henry Rinnan?'' Oslo, Gyldendal, 1972.</ref>

Flesch ble omtalt som Gestapos farligste mann i Norge. Ved en uanmeldt inspeksjon på Falstad kom han over tre syke og skrøpelige jødiske fanger, og hisset seg opp over leirsjefen som lot syke jøder ligge: «Lag en grav utenfor, og alt er i orden.» Noen dager senere ble Kalman Glick, [[Herman Schidorsky]] og Moritz Abrahamsen henrettet i [[Falstadskogen]].<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Falstad - en konsentrasjonsleir i Norge. Et glimt av helvete|etternavn = Ulateig|fornavn = Egil|utgiver = Mortensen|år = 1984|isbn = 8252707661|utgivelsessted = Oslo|sider = |kapittel = }}</ref> Flesch ledet personlig henrettelsen av [[Johnny Pevik]] - den eneste nordmannen som ble hengt i Norge.<ref name=":2" /> Det er senere blitt antydet at Flesch skal ha hatt personlig glede av å medvirke i [[tortur]].<ref name=":0" /> Hans [[hobby]] skal ha vært [[råkjøring]], ifølge ''[[Norsk Tidend (1940-1945)|Norsk Tidend]]'' utgitt i [[London]] i 1942.<ref>[https://www.ba.no/mysteriet-pa-bergenstoget/f/5-8-1512952?session=df956c89-0c1c-4453-88f2-6ca0ddfe0a36] Olav Sundvor: «Mysteriet på toget», ''[[Bergensavisen]]'' 28. desember 2020</ref>

Flesch ledet skinnrettssaken mot [[David Wolfsohn]], [[David Isaksen]], [[Wulf Isaksen]], [[Abel Bernstein]] og [[kommunist]]en [[Olav Sverre Benjaminsen]]. Alle ble dømt til døden og [[Arkebusering|henrettet ved skyting]]. I ''[[NTB]]''-meldingen om saken ble dommen begrunnet med at de dømte hadde drevet propaganda for fremmed makt, ved å ha «''spredd engelske nyheter på norsk, som var avlyttet med et ulovlig apparat''».<ref name="skutt" /> Rettssaken varte om lag en halvtime, og etter en pause på 15 minutter ble dødsdommen forkynt.<ref name=":4">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = 43 nordmenn henrettet i Falstadskogen | isbn = 8270284971 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Bruns forl. ; [Levanger] : I samarbeid med Levanger kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010090203004 | side = }}</ref>

I oktober 1942 ble det på Terbovens<nowiki/> ordre innført [[Unntakstilstanden i midt-Norge|unntakstilstand i Trondheim og Trøndelag]]. Ti personer ble henrettet som «sonoffer»; dette ble administrert av Flesch, og selve henrettelsene ledet av [[Oscar Hans]].<ref name=":4" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=unntakstilstanden i Midt-Norge 1942|url=http://snl.no/unntakstilstanden_i_Midt-Norge_1942|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-09-19|besøksdato=2022-12-12|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> Flesch ledet standretten 6. oktober etter [[Majavatnaffæren]].<ref name=":5">{{Kilde bok | forfatter = Bergfald, Odd (1916-1992) | utgivelsesår = 1978 | tittel = Gestapo i Norge | isbn = 8270061662 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Hjemmenes forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062801053 | side = }}</ref>

Flesch var, med hjelp fra Henry Rinnan, [[Trond Jardar Kvaale]] og andre medlemmer av [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]], aktiv i å infiltrere den norske motstandsbevegelsen [[Milorg]]. Flere operasjoner endte med tap av norske liv, som da motstandsmannen [[Hans Enstad]] tok sitt eget liv fremfor å la seg ta til fange, på Preststulen i [[Vågå]] [[14. mars]] [[1945]].<ref>{{Kilde avis|tittel=- Henry Rinnan stoppa meg|avis=www.gd.no|url=https://www.gd.no/nyheter/henry-rinnan-stoppa-meg/s/1-934610-5483383|besøksdato=2018-08-10|dato=2011-02-08|språk=no}}</ref> Rinnan skal vært svært imponert over Flesch både som en høy stilig kar med flott uniform og makt til å bestemme over liv og død i sitt distrikt. Flesch skal personlig ha torturert fanger i Rinnans nærvær. Flesch anbefalte aldri benådning. Flesch lyttet som regel til Rinnans råd når Gestapo planla en aksjon. Det var Flesch som gjorde Rinnan og hans gruppe sentrale i forsøket på å nedkjempe norsk motstand og alliert etterretning langs kysten. Det var trolig Flesch som oppdaget Rinnans talent som angiver og lot Rinnan få nokså frie hender til å bygge opp sin organisasjon. I fangenskap etter krigen skrev Flesch at Rinnan var kjennetegnet av voldsom ærgjerrighet, og hensynsløst pågående for å nå målene han satte seg. Ifølge Flesch førte Rinnans kombinasjon av maktsyke og hensynsløshet ham inn på veier et normalt menneske ikke kan fatte og forstå. Flesch var forbauset over at Rinnan hadde sterk innflytelse på kvinner.<ref name=":5" />

=== Fangenskap ===
Tidlig i mai 1945 stakk Flesch seg vekk blant vanlige ''Wehrmacht''-[[soldat]]er med en [[gull]]barre i bagasjen, men ble avslørt av en annen tysker i en krigsfangeleir i [[Skien]].<ref name=":2" /><ref name=":1" /> Hjemmefronten stormet villaen han holdt til i, men fant bare et hastig etterlatt rot, gangen til bunkeren røyklagt, og innerst i bunkeren en én meter høy askehaug fra dokumenter han hadde brent.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 78)</ref>

[[Magne Flem]], [[XU]]-leder på Nordvestlandet, vitnet mot Flesch.<ref>{{Kilde avis|tittel = - Tårene spratt da jeg fattet freden!|avis = Sunnmørsposten|url = http://www.smp.no/kultur/moldejazz/article10894812.ece|dato = 1. mai 2015|side = |besøksdato = 2015-11-20|arkiv-dato = 2015-11-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151123180715/http://www.smp.no/kultur/moldejazz/article10894812.ece|url-status = yes}}</ref> Under rettssaken mot Rinnan vitnet Flesch og uttalte der at Rinnan var tiltenkt rollen som etterretningssjef i Norden.<ref name="Sivertsen" />

I sin tid som fange var Flesch stadig i avhør, og måtte vitne i sin egen og andre naziforbryteres [[rettssak]]er rundt om i Norge. I oktober 1946 oppholdt han seg en måned i Bergen i samme ærend. Lørdag kveld [[26. oktober]] forlot han byen med [[Bergensbanen]]. Noen minutter etter avgang ba han om å få gå på toalettet, og en [[politibetjent]] fulgte ham dit; men straks toget stoppet på [[Arna stasjon]], dro Flesch frem en håndfull [[pepper]] fra lommen og kastet i øynene på betjenten. Den andre betjenten var imidlertid snar til å overmanne Flesch, som straks innrømmet at fluktforsøket var avtalt på forhånd med hans kontakter i Bergen. Samme dag på [[Bergenhus]] skulle han ha fått beskjed om å komme seg av toget i [[Arna]] og dra tilbake til Bergen, der han skulle få hjelp til å flykte fra Norge. Angivelig var han blitt fortalt at den ene eller begge betjentene var med på planen. Flesch skulle kaste pepper i øynene på den ene som fulgte ham til toalettet, slik at vedkommende betjent hadde en forklaring på hvorfor Flesch ikke ble stanset. Politimannen Simon Hernes (som selv hadde vært [[XU]]-agent<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/70rOLw/de-ukjente-politiagentene] «De ukjente politiagentene», ''[[Bergens Tidende]]''</ref> under okkupasjonen) skrev i rapporten at Flesch hadde vært svært forbitret på sine hjelpere over fiaskoen. Det forbauset likevel Hernes at Flesch ga opp all motstand straks han ble overmannet. Da han var tilbake i Trondheim, ble han ransaket, og viste seg å være utstyrt med både niste, [[såpe]], stearinlys og kart over Bergen med omegn, [[norgeskart]] og kart over [[Danmark]] og [[Sverige]]. Det ble aldri oppklart hvem hans eventuelle hjelpere var.<ref name="ba.no">[https://www.ba.no/mysteriet-pa-bergenstoget/f/5-8-1512952?session=df956c89-0c1c-4453-88f2-6ca0ddfe0a36] Olav Sundvor: «Mysteriet på toget», ''Bergensavisen'' 28. desember 2020</ref>

Som fange ble Flesch satt til å grave opp de døde i Falstadskogen. [[Julius Paltiel]] som var blant dem som vitnet mot ham, oppdaget Flesch foran seg og sparket ham ned i graven. Flesch så foraktelig på ham: «''Det er som om Flesch vil si: Sånn er jødene!''»<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 145-46)</ref> Han krevde å bli utlevert til russerne med en påstand om at verken briter eller russere hadde reagert på henrettelsene av russiske fanger, og at det uansett var et tysk-russisk anliggende som ingen norsk rett kunne pådømme.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 251)</ref> I oktober 1946 erklærte [[Nürnbergprosessen]] SS og Gestapo for å være kriminelle organisasjoner, så deres dommer og avgjørelser, f.eks Terbovens forordninger, hadde dermed ingen legitimitet. [[Tor Busch]] skriver at det er påfallende at Flesch ikke ble siktet for sin medvirkning i tyske standretter. Den tyske dommeren [[Hans Latza]] hadde selv i en rapport til Tyskland beskrevet standrettene som «[[bolsjevik]]iske metoder» i strid med tysk lov.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 116)</ref>

===== Dom og henrettelse =====
Flesch ble [[2. desember]] 1946 av [[Frostating lagmannsrett]] dømt til døden for tortur og [[drap]].<ref>https://phdn.org/archives/www.ess.uwe.ac.uk/WCC/flesch.htm</ref> Da dødsdommen senere ble forkynt for Flesch, kvitterte han bare med «Gerhard Flesch, SS-''Obersturmbannführer''». Da han ble spurt om han ennå var ''Obersturmbannführer'', svarte han: «Jeg er og forblir ''Obersturmbannführer''.» I samtale erklærte han at han ikke hadde foretatt seg annet enn det en god soldat skal gjøre. Ifølge legen som fulgte med til [[rettersted]]et, var Fleschs siste ord: «Dette er også en herlig dag. [[Heil Hitler]]!»<ref name="ba.no"/> Da han ble hentet fra Vollan fengsel, hadde han satt seg kraftig til motverge, og ble da kjørt til en ny celle i fengselet ved [[Kristiansten festning]] der han ble henrettet ved [[skyting]]. Det var [[midnatt]] og stille frostvær da han ble bundet til pålen og fikk bind for øynene med politimester [[Erling Østerberg]] til stede. Da blinken ble festet på brystet hans, var Flesch rolig og sa: «Ist auch ein Herz wirklich da?» (= Er det virkelig et hjerte der?). Han ble bisatt på Trondheim sykehus av fengselspresten, og dagen etter sendt med toget til anatomisk institutt ved [[universitetet i Oslo]].<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 285-86)</ref>

I januar 1951 da Flesch ble [[kremasjon|kremert]] ga anatomisk institutt beskjed til Anneliese Zechmeister, mor til hans datter Gerd Reidun som var født under krigen. Mor og datter var da flyttet til [[Vest-Berlin]] (de to bosatte seg senere i [[Spania]]). I 1954 var urnen hos hans kone Ursula Richter, som satte den ned på familiens gravsted i [[Øst-Berlin]], selv om hun var overbevist om at mannen var i live og engasjert av vest-alliert etterretning. Hun og Flesch hadde tvillingsønnene Tilo og Udo, født i 1943. Tilo Flesch lette senere etter sin fars grav, men da var kirkegården nedlagt.<ref name=":3">Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 286)</ref>  
{{-}}