Redigerer Geoteknisk bæreevne (avsnitt)

== Fastsettelse av bæreevnen ved sentrifugetesting==
[[Fil:Geotechnical centrifuge at the University of California, Davis..png|thumb|Maskin for sentrifugetesting ved [[University of California]]. Radiusen er 9m.]]
Eldre metoder ivaretok horisontallaster og momenter ved å innføre en såkalt effektiv bredde. Et alternativ er å bruke lastene direkte, uten å omforme dem til et effektivt areal. Styrken presenteres da i et diagram. Dersom en er innenfor kurven er sikkerheten akseptabel, men dersom lasttilfellet er utenfor tilfredsstiller en ikke kravene. 
* For [[oppjekkbare plattformer]] med tre adskilt fundamenter, er det vanlig å at aksene har horisontal og vertikal lastkapasitet (begge i [[tonn]] eller MN), der en regner på den mest belastede leggen (engelsk ''spudcan''). Momentet er ivaretatt ved å øke vertikallasten på det aktuelle fundamentet.
* For mer generelle tilfeller bruker en tre akser, med horisontal lastkapasitet, vertikal lastkapasitet og momentkapasitet. 
Grensene fastsettes ved sentrifugetesting ([[Skalamodell|modellforsøk]]) av den aktuelle jorda og fundamentet, eller ved sammenlikning av geotekniske egenskaper fra grunnundersøkelsen med tidligere sentrifugetesting. Formen på kurvene har for sand vist seg å ha en [[parabol]]sk form, der en for praktiske formål ender opp med kun tre parameter som må tilpasses.<ref>Gottardi, Guido, and Roy Butterfield. "On the bearing capacity of surface footings on sand under general planar loads." Soils and Foundations 33.3 (1993), side 68-79.</ref>

Ved sentrifugetestingen er det mulig å få de samme effektive spenningene i småskala modeller som i fullskala prototyper. Om lengdene i modellen reduseres med en faktor (n) i forhold til prototypen, må gravitasjonsakselerasjonene økes med den samme faktoren (n), for å få de samme spenningene i modell og prototype. For eksempel gir spenningen under et 0,1 m tykt lag av modelljord spunnet ved en sentrifugalakselerasjoner på 50 ganger [[Tyngdeakselerasjon|tyngdens akselerasjon]], spenninger tilsvarende de som er under et 5 m tykt prototypelag jord (n=50) i jordens [[tyngdekraft]].<ref>Garnier, J.; Gaudin, C.; Springman, S.M.; Culligan, P.J.; Goodings, D.J.; Konig, D.; Kutter, B.L.; Phillips, R.; Randolph, M.F.; Thorel, L. (2007), "Catalogue of scaling laws and similitude questions in geotechnical centrifuge modelling", International Journal of Physical Modelling in Geotechnics, 7 (3): side 1–23</ref>

Modellen settes på enden av sentrifugen, som typisk er mellom 0,2m og 10m i [[radius]]. Ved å spinne modellen på sentrifugen økes [[G-krefter|g-kreftene]] på modellen slik at spenningene i modellen er lik spenningene i [[prototyp]]en. Testingen er ikke gjort ved en kjøring, og en må gjøre flere kjøringer under varierende forhold for å undersøke de effektene er ønsker å undersøke. Noe av det en må sikre seg kontroll over, er:
* Det er ikke mulig å få en riktig fordeling av spenningen med dybden i jorda. Det kompenseres for ved dataanalysene i ettertid.
* Testene må foregå lenge nok til at en får samme konsolideringen som i prototypen.