Redigerer George Villiers, 1. hertug av Buckingham (avsnitt)

==Livet ved hoffet==

Kongen skal straks ha fått en dyp kjærlighet til gutten, og kalte Villiers for sitt «søte barn og hustru».{{Tr}} Kjærligheten ble gjengjeldt, og Villiers skrev til Jakob I: «Jeg elsker selvsagt din person så høyt, og forguder alle andre sider ved deg, som er mer enn noen enkelt mann noengang har hatt» og «jeg ønsker å leve i denne verden bare for sin skyld».{{Tr}} Han fikk støtte fra fiender av den daværende favoritten, [[Robert Carr, 1. jarl av Somerset]]. Etter [[Thomas Overbury|Overbury-affæren]] falt Somerset i unåde, og Villiers tok raskt hans plass.{{Tr}}

Under kongens patronat utviklet han seg sterkt. I 1615 ble Villier slått til [[ridder]] som ''Gentleman of the Bedchamber'', og han gikk raskt gjennom adelstitlene.{{Tr}} I 1616 ble han baron Whaddon og vicomte Villiers, i 1617 jarl av Buckingham, i 1618 marki av Buckingham og tilslutt i 1623 [[jarl av Coventry]] og hertug av Buckingham. På grunn av uttynningen i [[Liste over høyadelstitler i England|adelen]] som hadde funnet sted etter [[tudortiden]] ble han dermed den høyest rangerte adelsmann utenfor kongefamilien.{{Tr}} Blant andre titler han hadde var [[Master of the Horse]], [[Lord High Admiral]], [[Lord Warden of the Cinque Ports]], samt at han var [[stattholder]] i flere [[grevskap]].