Redigerer George Nathaniel Curzon (avsnitt)

== Tidlig karriere, reiser og forfatterskap ==
[[Fil:Curzon-after-oxford.jpg|mini|Lord Curzon i 1890-årene]]
Curzon ble assisterende personlig sekretær for statsminister [[Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil|lord Salisbury]] i 1885, og ble året etter parlamentsmedlem fra valgkretsen Southport i det sørvestlige [[Lancashire]]. Han jomfrutale, som hovedsakelig var et angrep på [[Irland|irsk]] [[hjemmestyre]] og [[irsk nasjonalisme]], ble betraktet på samme måte som hans opptreden i debattklubben Oxford Union Society ved Oxford: glimrende og veltalende, men også litt for arrogant og litt for selvsikker. Senere opptredener i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]], ofte i spørsmål tilknyttet Irland eller reformer av [[House of Lords]] (som han støttet), møtte samme dom. Han var statssekretær for India i 1891 til 1892 og statssekretær i [[Foreign and Commonwealth Office]] i årene 1895 til 1898.

Samtidig fortok han omfattende reiser i Asia: [[Det russiske keiserrike]] og [[Sentral-Asia]] (1888–89), en lang reise i [[Iran|Persia]] september 1889 til januar 1890), [[Thailands historie#Thonburi- og Bangkokperioden|Siam]], [[Fransk Indokina]] og [[Korea]] (1892), og en dristig tur inn i [[Afghanistan]] og [[Pamir]]-fjellene (1894). Han skrev en rekke bøker fra sine reiser, hvor han beskriver det sentrale og østlige Asia og relevante politiske problemstillinger. Han framstår som en dristig og engasjert reisende,  [[Orientalisme|fascinert av livet i Orienten]] og geografien, og han mottok [[Royal Geographical Society]]s gullmedalje for sin utforskning av [[Amu-Darja]] (Oxus). Reisevirksomheten ga ham anledning til å studere Asias problemer og deres innvirkning på [[Britisk India]], mens de også virket forsterkende på hans stolthet over sitt eget land og dets imperialistiske oppgave.

Curzon anså russerne for å være den største trusselen mot Britisk India, Storbritannias viktigste koloni, helt fra 1800-tallet og fram til tidlig på 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=George Nathaniel Curzon|tittel=Russia in Central Asia in 1889 and the Anglo-Russian Question|utgivelsesår=1889|forlag=Frank Cass & Co. Ltd.|utgivelsessted=London|utgave=1967|isbn=978-1-4021-7543-5|side=314}}</ref> I 1879 begynte russerne byggingen av [[Den transkaspiske jernbanen]] langs [[Silkeveien]], offisielt kun for å sikre lokal kontroll. Jernbanen startet i [[Türkmenbaşy|Krasnovodsk]] i [[Turkmenistan]] ved [[Det kaspiske hav]] og går sørøst gjennom [[Karakum]]-ørkenen, gjennom [[Asjkhabad]], fortsetter langs [[Kopet Dag]]-fjellene og fram til [[Tejen]]. Curzon bruker et helt kapittel i sin bok ''Russia in Central Asia in 1889 and the Anglo-Russian Question'' til å diskutere hvilken trussel dette kan utgjøre med Britisk India.<ref>Curzon, ''Russia in Central Asia'' (1967), s. 272.</ref> Denne jernbanen forbandt Russland med de rikeste og viktigste byene i Sentral-Asia den gangen, herunder den persiske provinsen [[Khorasan]],<ref>Denis Wright: «Curzon and Persia», ''The Geographical Journal'' 153#3 (november 1987): 343.</ref> og gjorde dem i stand til å raskt kunne overføre militære styrker og forsyninger i området. Curzon trodde også at den medførende økte gjensidige økonomiske avhengigheten mellom Russland og Sentral-Asia ville være ødeleggende for britiske interesser.<ref>Curzon, ''Russia in Central Asia'', s. 277.</ref>

Han fulgte dette opp i det som er ansett som hans hovedverk ''Persia and the Persian Question'', fra 1892,<ref>Curzon: ''Persia and the Persian Question'' (1892) Longmans, Green, and Co., London og New York.; faksimile:<br />** '''Bind 1''' (paperback) av George Nathaniel Curzon, Adamant Media Corporation ISBN 978-1-4021-6179-7 (22. oktober 2001) [http://www.amazon.com/dp/1402161794 Utdrag]<br />** '''Bind 2''' (paperback) av George Nathaniel Curzon, Adamant Media Corporation ISBN 978-1-4021-6178-0 (22. oktober 2001) [http://www.amazon.com/gp/reader/1402161786 Utdrag]</ref> Dette verket kan sees på som en oppfølgning av ''Russia in Central Asia.''<ref>Denis Wright: «Curzon and Persia», ''The Geographical Journal'' 153#3 (november 1987):346.</ref> Curzon ble engasjert av ''[[The Times]]'' til å skrive en artikkelserie om de politiske forholdene i Persia, men mens han var på reise bestemte han seg for å skrive en bok om landet som helhet. Denne to-bindsboken dekker Persias historie og styringssystem, samt tallmateriale, kart og fotografier, hvorav flere er tatt av Curzon selv. Curzon ble støttet av Persia-eksperten, general [[Albert Houtum-Schindler]] og  [[Royal Geographical Society]] (RGS), som begge hjalp ham med å få tilgang til materiale som en utlending normalt ikke ville få tilgang til. General Schindler bisto Curzon med informasjon om Persias geografi og ressurser, og var i tillegg en uoffisiell redaktør. Kartet som følger bindene var av RGS, men ble senere oppgitt som unøyaktige av britiske myndigheter hvor det angitt at de omstridte øyene nær [[Hormuzstredet]], [[Sirri]], [[Abu Musa]] og [[Tunb-øyene]] tilhører Persia.<ref>Wright, «Curzon and Persia», sidene 346–347</ref> Curzon var forferdet over sin egen regjerings manglende evne og apati i forhold til å se Persia som en verdifull forsvarsbuffer mot russisk innblanding.<ref>Brockway, Thomas P.: «Britain and the Persian Bubble, 1888–1892», ''The Journal of Modern History'', 13.1 (mars 1941):46.</ref>