Redigerer George Harrison (avsnitt)

== Rolle i The Beatles ==
[[Fil:Guitarras de McCartney y Harrison.jpg|thumb|left|Paul McCartneys Höfner bass og George Harrisons Gretsch sologitar.]]
Harrison spilte solo- og rytmegitar, og hans forbilder var [[Chuck Berry]], [[Carl Perkins]] og [[Chet Atkins]]. Selv om han var en kreativ sologitarist, var flere av hans mest kjente gitarsoloer innspilt etter nøyaktige instruksjoner av Paul McCartney, som også ved enkelte anledninger forlangte at Harrison skulle spille nøyaktig hva McCartney selv forestilte seg, note for note. Andre av Harrisons soloer ble instruert og modifisert av produsenten [[George Martin]], som også ved en rekke anledninger la ned veto mot Harrisons bidrag til sang og instrumentering. Martin ga flere år senere uttrykk for at han alltid var «for hard (''rather beastly'') mot George».

I løpet av perioden som blir kalt [[Beatlemania]] (fra høsten 1963), ble Harrison av media ofte karakterisert som «den stille Beatle» på grunn av sitt innadvendte vesen og tendens til ikke å ta ordet på pressekonferanser. Han var den i The Beatles som var mest opptatt av gruppens finanser, og som ofte stilte spørsmål om dem til manageren [[Brian Epstein]].

Harrison skrev sin første sang, «[[Don't Bother Me]]», i løpet av en dag da han var syk i 1963, som en øvelse for «å se om jeg hadde evnen til å skrive en sang», som han sa. «Don't Bother Me» er innspilt på The Beatles' andre studioalbum, ''[[With The Beatles]]'', som kom senere det samme året. Etter dette spilte ikke The Beatles inn flere sanger av Harrison før i 1965 da han bidro med «[[I Need You (Beatles-sang)|I Need You]]» og «[[You Like Me Too Much]]» til albumet ''[[Help!]]''.

Et vendepunkt i Harrisons karriere kom i løpet av en [[USA|amerikansk]] turné i 1965, da vennen [[David Crosby]] i gruppen [[The Byrds]] introduserte ham for [[India|indisk]] klassisk musikk og innspillingene til [[sitar]]spilleren [[Ravi Shankar]]. Harrison ble snart fascinert av instrumentet, fordypet seg i indisk musikk og ble selv sentral i populariseringen spesielt av sitaren, og indisk musikk generelt, i Vesten.

Gjennom selv å kjøpe med seg en sitar da The Beatles vendte hjem etter en turné i [[Asia]], kom han til å bli den første vestlige populærmusiker som spilte sitar på en poplåt – John Lennons «[[Norwegian Wood (This Bird Has Flown)]]». Harrison tok kontakt med Shankar og sørget blant annet for at den indiske musikeren fikk lov til å spille på [[Monterey Pop Festival]] i juni 1967. Shankar selv var ikke spesielt imponert av Harrisons første forsøk på sitarspill, men de to ble venner, og Harrison fikk sin første formelle musikkundervisning under Shankars ledelse.
[[Fil:Veljko Despot i George Harrison, Abbey Road Studios, London, 1967..jpg|thumb|George ankommer Abbey Road Studios i London, 1967.]]
Et personlig vendepunkt for Harrison kom under innspillingen av filmen ''[[Help! (film)|Help!]]'' på [[Bahamas]], da en hindu ga hvert av medlemmene i The Beatles en bok om [[reinkarnasjon]]. Harrisons interesse for indisk kultur utvidet seg dermed til å omfatte hinduismen. En pilegrimsreise sammen med kona [[Pattie Boyd]] til India, der Harrison studerte sitar, møtte flere [[guru]]er og besøkte en rekke hellige steder, fylte månedene mellom den siste Beatles-turneen og de første forsøkene på innspillingen av albumet ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]''.

Gjennom sin kone Olivia, møtte Harrison [[Maharishi Mahesh Yogi]] i England. Han introduserte alle Beatles-medlemmene, samt deres koner og kjærester, til [[transcendental meditasjon]]. Mens de ble skuffet og desillusjonert med Maharishi etter noen måneder, fortsatte Harrison sin søken etter østlig åndelighet.

Sommeren 1969 produserte han singelen «Hare Krishna Mantra», der han selv spilte sammen med medlemmer av London [[Radha]]-[[Krishna]] Temple. Singelen havnet høyt på hitlistene i Storbritannia, Europa og Asia. Det samme året møtte han og Beatles-kollega John Lennon [[A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada]], grunnleggeren av [[International Society for Krishna Consciousness]] (ISKCON). Etter kort tid omfavnet Harrison tradisjonene i Hare Krishna-bevegelsen, (spesielt [[japa-yoga]], en form for messing med bedekrans. Han forble assosiert med denne bevegelsen resten av sitt liv. Mens han ennå var i live, testamenterte Harrison herskapshuset Letchmore Heath nord for [[London]] til ISKCON (som omdøpte stedet til Bhaktivedanta Manor). Dette utløste spekulasjoner om at han ville testamentere store deler av formuen sin til bevegelsen. Mens noen kilder hevder at dette ikke skjedde, finnes det andre som hevder at Harrison etterlot 20 millioner britiske pund til bevegelsen.

=== Friksjoner i The Beatles ===
På slutten av 1960-tallet knyttet Harrison et vennskap med gitaristen [[Eric Clapton]], og sammen skrev de sangen «[[Badge]]» som ble utgitt på [[Cream]]s avskjedsalbum i 1969. Sangen ble senere basis for Harrisons komposisjon på The Beatles' ''[[Abbey Road (album)|Abbey Road]]''-album, «[[Here Comes the Sun]]». Harrison skrev sangen i Claptons hage.

Friksjonen mellom Harrison og McCartney økte merkbart under innspillingen av The Beatles’ dobbeltalbum i 1968, og Harrison truet med å forlate gruppen ved flere anledninger. Mellom 1967 og 1969 uttrykte McCartney flere ganger misnøye med Harrisons gitarspill. Som et resultat av kritikken ble et antall av Beatles’ sanger fra denne perioden spilt inn med enten McCartney eller Lennon som sologitarist. Spenningen mellom Harrison og McCartney kommer til syne i flere scener i ''[[Let It Be (film)|Let It Be]]''-dokumentarfilmen. Forholdet mellom dem var så anspent under filmingen at Harrison sluttet i gruppen for en kortere periode.

=== Låtskriveren ===
Harrisons egne sanger ble gradvis møtt med større respekt fra både publikum og de andre i The Beatles. Ved en anledning i 1969 sa Lennon til McCartney at «Georges sanger i år er omtrent like bra som våre». Uansett sa Harrison selv i ettertid at han alltid måtte kjempe for å få de andre til å spille inn hans sanger.

Kjente Harrison-sanger fra Beatles-tiden inkluderer «[[If I Needed Someone]]», «[[I Want to Tell You]]», den indiskinfluerte «[[Love You To (Beatles-sang)|Love You To]]», den sarkastiske «[[Taxman]]» (som senere influerte [[Cheap Trick]]s «Taxman, Mr. Thief» og [[The Jam]]s «Start»), den innovative, men ofte baktalte «[[Within You Without You]]», «[[While My Guitar Gently Weeps]]», som hadde en sterk innflytelse på musikken til hans venn [[Roy Orbison]] og hvor Clapton spilte gitarsoloen, og «[[Piggies]]», som senere kom til å spille en rolle i mordsaken mot [[Charles Manson]], noe McCartneys låt «[[Helter Skelter]]» også gjorde.

«[[Something]]» og «[[Here Comes the Sun]]» (begge fra albumet [[Abbey Road (album)|Abbey Road]]) er antakelig hans mest kjente Beatles-sanger. «Something» blir ofte betegnet som hans aller beste verk og har blant annet blitt spilt inn av [[Elvis Presley]] og [[Frank Sinatra]] – sistnevnte beskrev den som «den aller største kjærlighetssangen fra de siste 50 årene». På samme tid ble «Something» også et symbol på Harrisons manglende anerkjennelse som komponist – Frank Sinatra kalte sangen for sin «favorittlåt av Lennon-McCartney»! Harrisons økende produktivitet parret med hans vanskeligheter med å få The Beatles til å spille inn hans sanger, medførte at han hadde en betydelig samling med sanger og komposisjoner da gruppen ble oppløst.

* ''Se også: [[Liste over Beatles-sanger skrevet av George Harrison]]''